Kimberley (Sør-Afrika)
Kimberley er en by i Sør-Afrika og hovedstad i provinsen Noord-Kaap. Den ligger nær elva Oranje og betjenes av Kimberley lufthavn. Kimberley Comprehensive Urban Plan (1998) anslår at 210 800 mennesker fra 46 207 husholdninger levde på det tidspunktet i byen.
| Kimberley | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Sør-Afrika | ||
| Grunnlagt | 1873 | ||
| Postnummer | 8301 | ||
| Retningsnummer | 053 | ||
| Areal | 90,4 km² | ||
| Befolkning | 225 160 (2011) | ||
| Bef.tetthet | 2 490,71 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 1 184 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Kimberley 28°44′18″S 24°45′50″Ø | |||
Erasmus Jacobs fant i 1866 en liten hvit kule på bredden av Oranje på gården De Kalk som ble leid av lokale griquaer nær Hopetown. Kulen viste seg å være en 21,25 karat (4,25 gram) diamant. En enda større diamant på 83,50 karat (16,7 g) ble funnet i 1871 i bakkene til Colesberg Kopje, noe som førte til det første diamantrushet i området. Ettersom diamantgravere ankom i tusentall, forsvant høyden og ble kjent som Big Hole. En landsby, New Rush, ble opprettet i området og ble omdøpt til Kimberley den 5. juni 1873 etter den britiske statssekretæren for koloniene på den tiden John Wodehouse, 1. jarl av Kimberley. Britene som kontrollerte mye av Sør–Afrika, var raske med å annektere området for diamantgruven som ble til den britiske kolonien Griqualand West. Boerne var oppbrakte for dette siden de ønsket at det skulle være del av Oranjefristaten siden det lå mellom elvene Oranje og Vaal.
Det største selskapet som drev en diamantgruve i Sør–Afrika, var De Beers–selskapet, eid av Cecil Rhodes. Veldig raskt ble Kimberley den største byen i området, for det meste på grunn av en massiv afrikansk migrasjon til området fra hele kontinentet. Immigrantene ble akseptert med åpne armer, siden De Beers var på leting etter billig arbeidskraft til å drive gruvene med.
Fem store hull ble gravd ut i bakken. Hullene fulgte kimberlitt–pipene. Den største, Kimerleygruven, eller «Big Hole», dekket 170 000 m², nådde en dybde på 240 m og gav 3 tonn med diamanter. Gruven ble stengt i 1914, mens de tre andre hullene, Du Toitspan, Wesselton og Bultfontein, stengte i 2005.
Kimberley ble den 2. september 1882 den første byen på den sørlige halvkule som innførte elektriske gatelys.
Kimberleys økende viktighet førte til en av de tidligste sørafrikanske og internasjonale utstillingene som ble iscenesatt i Kimberley i 1892. Den ble åpnet av sir Henry Loch som da var guvernør i Kappkolonien, den 8. september. Den presenterte kunstutstillinger, en utstilling av malerier fra den kongelige samlingen til dronning Victoria og gruvemaskiner blant andre ting. Utstillingen førte til betydelig internasjonal interesse som resulterte i en konkurranse om utstillingsplassene.
Sør–Afrikas første gruveskole ble åpnet her i 1896 og senere flyttet til Johannesburg, før den ble kjernen i Universitetet i Witwatersrand. De to første årene ble foregikk undervisningen i Cape Town, Grahamstown og Stellenbosch, det tredje året i Kimberley og det fjerde året i Johannesburg. Bygningene ble bygget for en totalkostnad på £9000 der De Beers bidrog med pund for pund.
Kimberley ble beleiret 14. oktober 1899 ved begynnelsen av andre boerkrig. Britiske styrker som forsøkte å unnsette beleiringen led tunge tap. Beleiringen ble opphevet 15. februar 1900, men krigen fortsatte til mai 1902. Innen dette tidspunktet hadde britene bygget en konsentrasjonsleir i Kimberley for å huse boerkvinner og barn.
Sør–Afrikas første flyskole åpnet der i 1913 og begynte å utdanne piloter til South African Aviation Corps, senere South African Air Force. Byen huset også Sør–Afrikas første børs.
Kimberley foreslo i mai 2007 å bygge Kimberley Stadium for VM i fotball 2010, men forslaget ble ikke valgt som en av de ti stedene for turneringen.
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Kimberley (South Africa) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Google Maps oversikt over Kimberley
- Kimberleyutstillingen i 1892
- «Diamond Mines of South Africa» av Gardner Williams (Adm. direktør De Beers), kapittel 15 (25 sider historie og bilder)
