Khyber Rifles er en paramilitær styrke som utgjør en del av den pakistanske hærens moderne Frontier Corps. Regimentet daterer seg til slutten av forrige århundre og var bakgrunnen for den vidt leste romanen King of the Khyber Rifles.

Khyber Rifles
Basisdata
AktivCa. 1880–dags dato
LandPakistans flagg Pakistan
TypeParamilitær
Størrelse5 vinger, tilsvarende om lag fem infanteribataljoner
Operativt oppdrag

Historie rediger

 
Historiske våpen brukt av Khyber Rifles: Martini- og Snider-karabiner og Sniderpistol.

Opprinnelse og første kommandanter rediger

I perioden med britisk styre var Khyber Rifles én av åtte «Frontier Corps» eller paramilitære enheter rekruttert fra stammefolk i North West Frontier, som tjenestegjorde som støttetropper for den regulære britisk-indiske hæren. Oppvokst som Khyber Jezailchis tidlig på 1880-tallet ble Khyber Rifles rekruttert fra Afridi-stammefolket, med britiske kommandanter utlånt fra vanlige indiske regimenter. Underordnede offiserer var afridier. Den første kommandanten var Robert Warburton, sønn av en anglo-afghansk soldat ved navnet Robert Warburton fra Bengal Artillery og hans kone sjah Jehan Begum, en afghansk prinsesse. Robert forble kommandanten frem til han pensjonerte i 1899. Hans stedfortreder, nawab Aslam Khan Saddozai, den første muslimske kommandanten, etterfulgte ham.

Garnisoner rediger

Hovedkvarteret til Khyber Rifles var i Landi Kotal. Dets hovedoppgave var å vokte Khyber-passet. De tre viktigste garnisonene til regimentet var i Landi Kotal, i den vestlige enden av passet, Fort Maude i øst og Ali Masjid i midten.

Insignia og uniform rediger

Merket til enheten bestod av to kryssede, afghanske dolker med ordene KHYBER over og RIFLES under. Mens den indiske hæren som helhet var kjent for sine fargerike og forseggjorte dress/uniformer før 1914, hadde de ulike enhetene av Frontier Corps bare vanlige khaki-uniformer og turbaner.

Aktiv tjeneste i det 19. århundre rediger

Regimentet ble satt i aktiv tjeneste i Black Mountain-ekspedisjonene i 1888 og 1891, i en periode da Khyber-passet i seg selv forble fredelig. I august 1897 var imidlertid afridi-stammene i Khyber på frammarsj og de tre fortene garnisonert av Khyber Rifles falt, og de overlevende trakk seg tilbake til Jamrud. Det måtte fire måneder og 44 000 soldater til for britene å gjenerobre Khyber-passet. Khyber Rifles ble satt opp på nytt og garnisonene forble i Landi Kotal, Fort Maude og Ali Masjid.

Oppløsning og gjenetablering rediger

Under den tredje anglo-afghanske krig (1919) ble lojaliteten til Khyber Rifles satt under sterkt press, og det var en rekke deserteringer. Regimentet ble derfor oppløst som en upålitelig enhet. Av de tjenestegjørende valgte 1 180 å gå ut av enheten, mens et mindre antall gikk over til en militær politibataljon eller gikk sammen for å danne Khyber Levy Corps.[1]

Khyber Rifles ble imidlertid gjenreist ved hjelp av afridi-veteraner fra andre verdenskrig i 1946, med hovedkvarter i Landi Kotal. Kommandanten for det gjenetablerte regimentet var selv en afridi, Sharif Khan.

Dagens Khyber Rifles rediger

Ved delingen i august 1947 ble Khyber Rifles og andre regimenter tilhørende Frontier Corps overført til Pakistan. I tillegg til sine tradisjonelle politiplikter i stammeområder i Khyber-regionen, hadde Khyber Rifles avdelinger som tjenestegjorde i Kashmir og Øst-Pakistan. Styrken er for tiden involvert i å spore opp afghanske flyktninger og terrorister.

Referanser rediger

  1. ^ John Gaylor: Sons of John Company – the Indian & Pakistan Armies 1903-1991, s. 310; ISBN 0-946771-98-7