Khwaja Abdullah Ansari
Abu Ismaïl Abdullah ibn Abi-Mansour Mohammad eller Khajah Abdullah Ansari av Herat (persisk:خواجه عبدالله انصاری) var en kjent persisk[6] sufi[7] som levde i det 11. århundre i Herat (da Khorasan, nå en by i Afghanistan). Han levde fra 1006 til 1089.
| Khwaja Abdullah Ansari | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. mai 1006[1][2][3][4] Herat (Khorasan, Abbasidene) | ||
| Død | 8. mars 1089[5][4] (82 år) Herat (Khorasan, Abbasidene) | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, teolog, skribent | ||
| Nasjonalitet | Abbasidene Seldsjukkriket | ||
| Gravlagt | Khwaja 'Abd Allah Ansari shrine | ||
Ansari er kjent som «frommen av Herat» (persisk: پير هرات) ettersom han levde og døde i Herat by. Han er også kjent som «Shaikul Mashayekh» (arabisk: شیخ المشایخ) «mester av alle (sufi)mestere», og en annen tittel på han var «Shaikhul Islam».
Han var en disippel av Shaikh Abul Hassan Kharaqani, som han hadde stor respekt og tro for, ifølge det han selv sa: «Abdullah var en skjult skatt og dens nøkkel var i hendene på Abul Hassan Kharaqani.»
Han skrev mange bøker om islamsk mystikk og filosofi på persisk og arabisk. Hans mest kjente verk er Munajat Namah (bokstavelig talt «Litanier eller dialog med Gud»), som regnes som et mesterstykke innen persisk litteratur. Etter hans død samlet hans studenter og disipler hans lære om tafsiren av Koranen og kalte den Kashful Asrar. Dette er beste og lengste sufitafsiren av Koranen og har blitt publisert flere ganger i ti bind.
Han utmerket seg med sin kunnskap om Hadith, historie og Ilm ul-Ansaab. Han pleide å unngå selskap med de rike, mektige og innflytelsesrike. Hans årlige Majlis-e-wa'az ble fulgt av folk fra fjernt og nært. Uansett hva hans disipler og tilhengere pleide å presentere for ham, ble det overlevert til de fattige og trengende. Han sies å ha hatt en meget imponerende personlighet og pleide å kle seg pent. En av hans mest betydelige og brennende tilhengere var imam Ibn Taymiyyah.[8]
Han praktiserte Hanbali fiqh, en av de fire sunni-skolene for jus eller rettslære. Hans skrin, bygget under Timurid-dynastiet, er et populært pilegrimsmål for persere/tadsjikere.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11891099X, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som ʻAbd Allāh ibn Muḥammad Anṣārī al-Harawī, FAST-ID 49697, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, oppført som ʻAbd Allāh al-Anṣārī Harawī, SELIBR 176094, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dr30ns, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12086405c, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arthur John Arberry, "Sufism: an account of the mystics of Islam", Courier Dover Publications, 2001, s. 69: "This manual was well regarded in later times; commentaries upon it were written among others by the celebrated Persian mystic Ansari"
- ^ A. G. Ravân Farhâdi, ʻAbd Allāh ibn Muḥammad Anṣārī al-Harawī, "ʻAbdullāh Anṣārī of Herāt (1006-1089 C.E.): an early Ṣūfi master",Routledge, s. 996.
- ^ Tazkira-e-Ulama-e-Firangi Mahal, Maulana Maulvi Muhammad Inayatullah Ansari, Firangi Mahali, Ishaat alUloom Barqi Press, Firangi Mahal, Lucknow, 21 July, 1930 (24 Safar, 1349 A.H.)