Khayzuran

Khayzuran, eller Al-Khayzuran bint Atta(født i Jorash i Jemen, død i 789) var konkubine til den tredje abbasidiske kalifen Al-Mahdi (regj. 775–785), og mor til den fjerde kalifen Al-Hadi (død 786) og den femte kalifen Harun al-Rashid (død 809). Hun anses allment å ha utøvet stor innflytelse over politikken under sin makes og sine to sønners regjeringstid mellom 775 og 789.

Khayzuran
Født		8. århundre Jemen
Død		20. nov. 789 Bagdad
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent, hersker, politiker
Ektefelle		Al-Mahdi
Søsken		Salsal bint Ata
Barn		Al-Hadi Harun al-Rashid
Gravlagt		Al Khaisaran cemetery

Abbasidekalifatets utstrekning i 788

Liv og virke

Bakgrunn

Khayzuran ble født fri i Jorash i Jemen, og ble senere ført av en beduin til Mekka, der hun ble solgt til kalifens harem i Bagdad som slavekonkubine. Dette var til tross for at islam bare tillot ikkemuslimer å selges som slaver. I Bagdad ble hun gitt som gave av kalifen Al-Mansur til hans sønn Al-Mahdi.

Konkubine

Hun skulle bli Al-Mahdis favorittkonkubine, kalt jarya eller jawari. Etter muslimsk lov kunne en mann kun ha fire koner, men dette gjaldt bare frie muslimske kvinner: han kunne ha så mange han ville av ikkemuslimske kvinner som slavekonkubiner, ettersom ikkemuslimer ikke hadde rettigheter som muslimer. I Bagdad var det en enorm handel med kvinner til haremene, som ble utdannet i poesi, teologi, sang og musikk for å oppnå så høy pris som mulig. Det er uklart hvordan Khayzuran kunne være slave idet det var åpenbart at hun var født muslim, men denne lovregelen synes altså å kunne brytes. Khayzuran ble grundig utdannet i sang, musikk, matematikk, astrologi og infiqh (religiøs lære) av de mest fremstående qadier for å kunne underholde Al-Mahdis interesse.

Khayzuran klarte å beseire sin fremste rival, sangerinnen Maknuna, og bli Al-Mahdis favoritt. Hun fikk han også til på gifte seg med henne. Og hun klarte å få Al-Mahdi til å degradere sin førstekone prinsesse Rayta, datter av den første kalifen Al-Saffah, og utnevne hennes sønner med ham til tronarvinger i stedet for sin førstehustrus. Dette var litt av er kupp, ettersom datidens islamske lov forbød en monark å utnevne en sønn av en slave til tronarving.

I 775, samme år som Al-Mahdi ble kalif, frigav han Khayzuran og utnevnte deres eldste sønn til tronarving; i 782 gjorde han deres andre sønn til neste i rekken til tronfølge, på hennes ønske. Paret fikk også en datter, Banuqa, som faren kledte ut som gutt for å kunne la henne bli med på reiser. Da hun døde ung opprørte han hoffet ved å tvinge dem til å kondolere ham, noe som normalt ikke ble gjort ved døtres død, ikke en gang en prinsesses. Under sin manns regjeringstid ble Khayzuran tillatt å kalle til audienser og diskutere politiske spørsmål og ta imot embedsmenn og politikere på sine rom, noe som ikke var normalt i den muslimske vrrden, der kvinner levde isolerte i haremet.

Hun hentet sin mor, to søstre og to brødre til Bagdad: hennes søster Salsal gifter seg med prins Ja'far (hennes datter Zubaidah bint Ja`far ble senere Khayzurans svigerdatter), og hennes bror Ghatrif ble utnevnt til guvernør i Jemen.

Al-Hadis regjeringstid

Ved Al-Mahdis død i 785 ble hun kalifens mor da hennes eldste sønn Al-Hadi ble kalif. Hennes to sønner var bortreiste da kalifen døde under en ekspedisjon mot Tabaristan med sin sønn Harun, som vendte tilbake til Bagdad får fortelle hva som var hendt. Khayzuran sammenkalte vesirene og gav ordre om at hæren straks skulle få in utestående lønn for å forhindre uroligheter og sikre ro rundt tronskiftet. Så ordnet Khayzuran og Harun at embetshaverne sverget troskap til hennes sønn Al-Hadi i hans fravær. Det tok tretti dager til hennes sønn rakk frem til Bagdad, og imens stilte noen soldater til oppløp og stormet fengslene og angrep vesir al-Rabis hus. Khayzuran tilkalte ministrene al-Rabi og Yahya al-Barmaki, skjønt den sistnevte nektet å innfinne seg: da hennes sønn fikk høre det, truet han al-Rabi med døden for å ha våget å inntre i haremet.

Under sin sønns regjeringstid fortsatte Khayzuran å ta imot ministre og konferere med dem om statsaker, men hennes sønn var mindre villig til å tillate dette enn sin far. Han motsatte seg også at hans bror skulle være hans tronarving, og ville istedet utnevne sin egen sønn Ja'far til dette. Han forsøkte å utestenge henne fra statens affærer og bad henne å kun vie seg til bønner med argumentet at det ikke er kvinners rolle å drive politikk. Hun nektet imidlertid. Konflikten ble snart åpenbar da hun fremla et krav på oppdrag av en viss Abdallah Ibn Malik, og da sønnen nektet å svare, krevde hun åpent et svar. Han skjelte da ut henne offentlig, sa åpent hva han mente om kvinner som beskjeftiget seg med politikk og han heretter ville henrette alle som vendte seg tll henne i politiske saker, og bad henne å vie seg til å bestyre husholdet og lese Koranen isteden. Han sammenkalte sine generaler og spurte dem hvem som ville høre sin mor bli omtalt. Ingen av dem ville høre noe om sin mor, ettersom muslimsk kultur sa at en kvinne ikke skulle bli offentlig omtalt. Han spurte da hvorfor de til stadighet besøkte hans mor og snakket med henne, og klargjorde at han ikke ville at moren skulle leve et offentlig liv og omgås med menn.

Straks etter denne episoden døde Al-Hadi. Khayzuran ble utpekt som hans morder. Etter en versjon for at hun oppdaget at han planla å myrde hennes yngste sønn, etter en annen at han først hadde prøvd å forgifte henne selv.

Harun al-Rashids regjeringstid

Khayzuran plasserte så sin andre sønn Harun al-Rashid på tronen som kalif. Hennes relasjon til sin yngre sønn var meget god, og Harun al-Rashid skal ha elsket og respektert henne dypt. Han lot henne også delta i regjeringsasaker og styre kalifatet ved hans side som informell medregent og rådgiver, likesom hans far hadde gjort. Han erkjente åpent hennes politiske teft og demonstrerte offentlig at en muslimsk mann ikke trengte å skjemmes ved å dele makt med en kvinne, om hun hadde en slik begavelse som Khayzuran. Hun innehadde imidlertid aldri noen formell stilling. Hennes politiske makt var stor fordi hennes sønn kalifen tillot henne å utøve den. I hans regjeringstid anses hun å ha spilt stor rolle for de beslutninger som ble fattet, selv om det ikke lar seg utsortere hvilke hun og hvilke hennes sønn stod for.

Ved hennes død i 789 brøt hennes sønn Harun al-Rashid mot alle de regler som sa at han ikke skulle vise sin sorg åpent, og demonstrerte ved å følge båren til fots til begravelsen og be på gravlunden, noe som vakte stor oppmerksomhet.

Se også

• Shaghab

Litteratur

• Ibn Kathir: Al Bidayah wa al-Nihayah
• Al-Thahbi: Sirat Alam al-nubala
• Al-Zarkali: Al-Alam
• Ahmad Khalil Juma:, Nesaa min al-tarikh
• Verde, Tom. 2016. "Malik I: Khayzuran & Zubayda". Saudi Aramco World. January–February 2016. Vol. 67, no. 1, pages 42–45.
• Zaynab Husayan: Majaam Alam ak-nesaa

Kilder

• Mernissi, Fatima; Mary Jo Lakeland (2003). The forgotten queens of Islam. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-579868-5