Khalid El-Masri
Khalid El-Masri (født 29. juni 1963 i Kuwait) er en tysk statsborger som ble kidnappet, fløyet til Afghanistan, avhørt og angivelig torturert av CIA i flere måneder som en del av krigen mot terror.[trenger referanse] Etterpå ble han løslatt igjen.
| Khalid El-Masri | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. juni 1963 (60 år)Kuwait | ||
| Beskjeftigelse | Politisk aktivist | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Libanon | ||
Denne utenomrettslige forvaringen skjedde visstnok på grunn av en misforståelse som oppsto på grunn av likheten på stavemåten av El-Masri sitt navn med staving av den mistenkte terroristen Khalid Al-Masri (navnene deres blir stavet på samme måte når det blir brukt arabisk skrift).[trenger referanse]
El-Masri reiste fra sitt hjem i Tyskland for å dra på ferie i Makedonia ved utgangen av 2003. Han ble anholdt på grensen til Makedonia av makedoniske tjenestemenn den 31. desember 2003, fordi hans navn var identisk (bortsett fra variasjoner i romersk omskrivning) til den mistenkte terroristen Khalid al-Masri.[trenger referanse]
Khalid al-Masri var en påstått mentor innen terrororganisasjonen Al-Qaida sin Hamburg-terrorcelle som enda ikke har vært pågrepet. De makedoniske tjenestemennene anholdt El-Masri på grunn av mistanke om at hans tyske pass var en forfalskning.[trenger referanse] Han ble holdt i forvaring på et motell i Republikken Makedonia i over tre uker.[trenger referanse] Der ble han utspurt om hans virksomhet, hans kolleger, og om moskeen han gikk til i Tyskland.
De makedonske myndighetene var også i kontakt med den lokale CIA-stasjonen som igjen kontaktet byråets hovedkvarter i Langley i Virginia.[trenger referanse] CIA-tjenestemenn kom da til Skopje, og anholdt ham El-MAsri.[trenger referanse] Senere hevdet El-Masri at de slo ham, tok fra ham klærne, dopet ham ned og gav ham et klyster.[trenger referanse] Han var da kledd i en bleie og en kjeledress, og ble fløyet til Bagdad, og deretter umiddelbart til et hemmelig CIA-avhørssenter som ligger i Afghanistan.[trenger referanse] Fra før inneholdt dette senteret fanger fra Pakistan, Tanzania, Jemen og Saudi-Arabia.[trenger referanse]
Mens han oppholdt seg i Afghanistan, ble han flere ganger slått og sparket under de mange avhørene.[trenger referanse] El-Masri hevder at han ble holdt naken i en skitten celle, der han bare ble gitt magre rasjoner til å spise og råttent vann å drikke.[trenger referanse] Etter mange måneder begynte CIA-offiserer i Kabul å mistenke at passet hans egentlig var ekte. Passet hans ble sendt til CIA-hovedkvarteret i Virginia, der CIAs Office of Technical Services konkluderte med at passet virkelig var ekte.[trenger referanse] Dermed ble El-Masri fløyet med hemmelig transport tilbake til Republikken Makedonia, uten å informere de tyske myndigheter, der de dumpet ham.[trenger referanse] Til slutt informere amerikanerne den tyske regjeringen, uten å beklage, og de klarte å overtale tyskerne til å tie om denne hendelsen.[trenger referanse]
Den 11. september 2009 ble El-Masri arrestert igjen etter angivelig å ha angrepet Gerold Noerenberg, ordføreren i den tyske regionen Neu-Ulm.[trenger referanse] Kort tid før angrepet hadde El-Masri gjort flere forsøk på å møte ordfører Noerenberg, men han ble forhindret fra å komme inn på kontoret hans og han ble i stedet sendt ut på gaten av politiet.[trenger referanse] Han tok tre av sine seks barn med seg, stormet ordørerkontoret og slo Noerenberg gjentatte ganger i ansiktet og kastet en stol etter ham.[trenger referanse] Han ble arrestert to timer etter angrepet mens han oppholdt seg i Senden. Han tilsto til slutt å ha stått bak angrepet, men han holdt seg taus om sine motiver for gjerningen.[trenger referanse]
I populærkultur rediger
Hans historie om hvordan han ble tatt til fange og den påfølgende torturen i fengselet ble skildret i filmen Antatt skyldig (originaltittel Rendition) med blant annet Meryl Streep og Jake Gyllenhaal på rollelisten.
Litteratur rediger
- Dominik Steiger: Die CIA, die Menschenrechte und der Fall Khaled el-Masri: Zugleich ein Beitrag zur Frage der Anwendbarkeit des gemeinsamen Art. 3 der Genfer Konvention auf den „Krieg gegen den Terror“. Universitätsverlag Potsdam, Potsdam 2007, ISBN 978-3-939469-63-6.