Kennington
Kennington er et område i sørlige London, hovedsakelig i bydelen Lambeth på sørsida av Themsen, strekker seg langs grensen med bydelen Southwark, en grense som kan bli skjelnet fra perioden i tidlig middelalder mellom henholdsvis sognene Lambeth og St George's.[1] Det er lokalisert 2,3 km sør for Charing Cross i Indre London og er identifisert som et lokalsenter i London-planen.
| Kennington | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Distrikt | Lambeth | ||
| Admin. grevskap | Stor-London | ||
| Seremon. grevskap | Stor-London | ||
| Status | Sted i Indre London | ||
| Postnummer | SE11 | ||
| Postkode | SE11 | ||
 Kennington 51°28′53″N 0°07′11″V | |||
Stedet var en kongelig herregård i det gamle sognet St Mary (i det som nå er det verdslige sognet Lambeth) i grevskapet Surrey. Det var det administrative senteret i sognet fra 1853. Grunnet stedets nærhet til sentrale London utviklet det seg som boligkvarter og forstad og ble innlagt i storbyormådet London i 1855. Kennington er et typisk arbeiderklassestrøk, dominert av boligkvartaler. Mest kjent er Kennington for det store cricketstadionet The Oval.
Toponymi rediger
Kennington er omtalt i Domesday Book (1086) som Chenintune. Den er nedtegnet som Kenintone i 1229 og Kenyngton i 1263. Det er antagelig avledet fra angelsaksisk i formen Kyning-tun, og har betydningen «Kongsgården».[2] En annen forklaring er at første ledd er avledet fra et personnavn, Cēna, «Cēnas gård».[3]
Historie rediger
Hardeknut, konge av Danmark og England, døde ved Kennington i 1041. Harald Godwinson lot seg krone til ny konge av England i Kennington dagen etter at Edvard Bekjenneren døde. Kong Henrik III av England holdt sitt hoff her i 1241, og i henhold til Matthew Paris ble det engelske parlamentet samlet her i 1232-
Edvard III skjenket sin eldste sønn Edward, den svarte prinsen (The Black Prince) Kennington herregård i 1337, og prinsen bygde et slott mellom det som i dag er Black Prince Road og Sancroft Street. Denne delen av Kennington har vært monarkens eldste sønner prinsen av Wales' og hertugen av Cornwalls eiendom helt fram til i dag. I 1531, på ordre av kong Henrik VIII, ble det meste av Kennington Palace revet og materialene ble deretter benyttet for byggingen av Palace of Whitehall.[4]
På 1800-tallet ble Kennington Common et yndet utfluktssted for befolkninga på sørsida av byen, og et sted for møter og store demonstrasjoner. Det var her den engelske chartistbevegelsen hadde sin største manifestasjon i 1848 med 150 000 deltakere. I tidligere tider tjente Kennington Common som rettersted for grevskapet Surrey. Her ble f.eks. ni ledere for jakobitterne hengt i 1746. Kennington Common er seinere blitt omgjort til Kennington Park. Parken blir fortsatt ofte brukt til demonstrasjoner.
Den lange, rette hovedgata Kennington Road/Clapham Road følger den gamle romervegen Stane Street, som forbandt London med Chichester. En annen romersk veg tok av ved Kennington Park og fulgte Brixton Road mot Hassocks ved South Downs.
Kennington ble tungt bomba under den andre verdenskrig, og det mest av den eldre bebyggelse finnes ikke lenger.
Referanser rediger
- ^ «Stratus Connect» Arkivert 21. januar 2013 hos Wayback Machine., Maps.southwark.gov.uk.
- ^ «North Lambeth — history | Lambeth Council», Lambeth.gov.uk. Arkivert fra originalen den 16. mars 2012.
- ^ Mills, Anthony David (2001): Dictionary of London Place Names. Oxford University Press. ISBN 0-19-280106-6.
- ^ «Stockwell and Kennington | Old and New London: Volume 6», s. 327–341. British History Online
Eksterne lenker rediger
(en) Kennington, London – kategori av bilder, video eller lyd på Commons