Kelim (av persisk gīlim, «grovvevet filt»)[1] er en type orientalsk glatt vev, men også betegnelse på veveteknikken som anvendes for å fremstille disse. Kelimer fremstilles først og fremst i Kaukasus, Taurusfjellene i Tyrkia og i det sydlige og nordvestre Iran, men lignende teknikker finnes også i andre områder.[2]

Kelim

Etymologi rediger

Det tyrkiske uttrykket kilim / kelim, fra persisk gelīm (گلیم), er muligens av mongolsk opphav.[3] Det kurdiske språk har sitt egen navn: berr.

Beskrivelse rediger

 
Teppefragment, 3.-4. årh., Loulan

Mønsteret skapes av innslagstrådene, som er løsere spunnet og helt dekker den når de er blitt pakket sammen. Kelimteknikken innebærer at innslaget ikke går over hele teppets bredd, men vender når man skal skifte farge. Ved fargeskiftet dannes en sliss i veven som for holdbarhetens skyld ikke bør være for lang og derfor ofte flyttes sidelengs. Dette skaper kelimens karakteristiske trappelignende diagonale mønster.[2]

Kelimteknikken forekommer i flere forskjellige varianter. De fleste innebærer at vevteppene er likesidige og at trådendene skjules. Anatolske kelimer har ofte løse tråder på baksiden og veves ofte på grunn av de smale vevstolene i to lengder med mønstertilpasning for å senere kunne syes sammen.[2]

M.A. Stein om gamle funn rediger

Den forskningsreisende Marc Aurel Stein fant kilimer som stammet fra det femte eller fjerde århundre e.Kr., eller tidligere, i Hotan i det vestre Kina:

«As kilims are much less durable than rugs that have a pile to protect the warp and weft, it is not surprising that few of great age remain.... The weave is almost identical with that of modern kilims, and has about fourteen threads of warp and sixteen threads of weft to the inch. The pattern consists of narrow stripes of blue, green, brownish yellow, and red, containing very small geometric designs. With this one exception, so peculiarly preserved, there are probably very few over a century old.»[4]

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ CARPETS v. Flat-woven carpets: Techniques and structures, Encyclopedia Iranica, by JEAN-PIERRE DIGARD and CAROL BIER
  2. ^ a b c Nationalencyklopedin multimedia plus, 2000
  3. ^ American Heritage Dictionary, s.v.
  4. ^ Walter A. Haoley: Oriental Rugs Antique & Modern. (1913). Reprint (1970): Dover Publications, New York, N.Y., s. 278.

Eksterne lenker rediger

Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata