Keith Moon

britisk trommeslager

Keith John Moon (født 23. august 1946 i Alperton, Brent, London, død 7. september 1978 i London) var en britisk musiker og trommeslager i rockebandet The Who. Han var kjent for sin unike spillestil og sin eksentriske oppførsel.

Keith Moon
Født23. aug. 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Central Middlesex Hospital
Død7. sep. 1978[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (32 år)
Mayfair
BeskjeftigelseRocketrommis, trommeslager, sangtekstforfatter, skuespiller, komponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedAlperton Community School
EktefelleKim McLagan (19661975)
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtGolders Green Crematorium[6]
Medlem avThe Who
Musikalsk karriere
PseudonymMoon the Loon, Uncle Ernie
SjangerRock, kunstrock, hardrock, powerpop
InstrumentTrommesett, vokal
Aktive år19621978
IMDbIMDb

Innflytelse og spillestil rediger

Samtidige trommeslagere og perkusjonister, som Neil Peart, Mitch Mitchell, Ringo Starr, John Bonham og senere vår egen Michael Krohn holder fram Keith Moon som en viktig inspirasjonskilde. Han hadde en sjelden energisk teknikk, nærmest hyperaktiv og anarkistisk og tilsynelatende ute av kontroll. Spillestilen gjorde ham til et viktig visuelt punkt i The Whos opptredener, noe som er sjelden for trommeslagere.

Bakgrunn rediger

Keith Moon vokste opp i Wembley i Middlesex. Som barn var Keith Moon svært hyperaktiv og rastløs og viste tegn på det vi idag kaller ADHD. Han var ikke akkurat noen mønsterelev på skolen, men allerede i ung alder vakte hans musikalske evner oppmerksomhet blant lærerne.

Moon har selv fremhevet at på den tid han gikk inn i musikken, tidlig i 1960-årene, var han i motsetning til de fleste andre inspirert av West Coast-musikk og The Beach Boys, mens miljøet for øvrig var mer opptatt av amerikansk rock and roll. Som så mange i sin samtid, fremhevet han Brian Wilsons måte å skrive musikk, særlig bruken av harmonier mer enn melodiene. Surfesanger sto tross alt ganske langt unna for en gutt oppvokst i Londons arbeiderstrøk.[trenger referanse]

I 1964, i en alder av 17 år, var Moon på en konsert med The Who. Bandet og plateselskapet hadde på dette tidspunktet funnet ut at de trengte en annen trommeslager og sagt opp sin daværende trommeslager Doug Sandom. I mellomtiden ble rekken fylt opp med en studiomusiker. Moon kontaktet bandet etter konserten og hevdet at han var en bedre trommeslager enn hva de hadde med på konserten. Han hoppet opp på scenen, improviserte en audition ved å overta trommesettet og hamret løs i senere kjent stil slik at pedalen til stortrommen brakk.[trenger referanse] Han fikk jobben.

I The Who rediger

 
Moon med Roger Daltrey (t.v.) i 1967
 
Keith Moon i Toronto i 1976
 
Produsenten Premiers replika av det såkalte «Pictures of Lily»-trommesettet

Moon ble kalt «Moon the Loon» og fungerte som gruppens muntrasjonsråd, og det manglet aldri sprø innslag. Særlig var dette viktig i de periodene forholdet mellom Daltrey og Townshend var på det mest anspente. The Whos spillestil var full av improvisasjoner, og hans primære oppgave var ikke å sørge for at bandet holdt takten, som så ofte ellers for trommeslagere. Slik fikk også Moon som musiker anledning til å utvikle sin egen stil i bandet. I stedet for å følge John Entwistles bassgang (for eksempel ved å slå på 2 og 4 i 4/4-takt) kan man høre at han ofte i stedet følger vokalen, noe som er sterkt medvirkende til å skape den hamrende rytmen. Slik sett er det hevdet at Moon mer spilte den rollen som keyboardet tradisjonelt spiller i en gruppe. Dette særlig tydelig på for eksempel mot avslutningen av A Quick One, While He's AwayYou are forgiven-seksjonen») fra konsertalbumet Live at Leeds, da bandet slår over til 6/8-takt og dette bæres tydelig og sikkert av Entwistles bass, slik at Moons trommer i stedet kan bygge opp og utløse nummerets klimaks sammen med Roger Daltreys vokal og Pete Townshends sologitar. På sangen «Happy Jack» er Moons trommer i stor grad hovedstemmen.

Moon startet først med et enkelt trommesett for senere å spille på et dobbelt sett. Tidlig i bandets karrière utviklet de stilen med å knuse instrumentene mot slutten av enkelte, store konserter, og her viste Moon særlig gode evner. Hans destruktive stil gikk også utover hotellrom og egne og venners hjem. Etter hvert gikk hans destruktive livsstil, som også inkluderte misbruk av alkohol og andre rusmidler, utover hans musikalske prestasjoner, og han trengte stadig mer tid på å «spille som Keith Moon» igjen. Da bandet tok pause i årene 19751978 la han betydelig på seg.

Utenfor The Who rediger

 
Moon leide en leilighet av Harry Nilsson, i femte etasje i denne bygningen i Curzon Square 1 i Mayfair, tidligere Curzon Place 12

Keith Moon sies på denne tiden å være opphavsmann til navnet Led Zeppelin. Under en samtale med vennen Jimmy Page i forbindelse med oppstarten av bandet antydet Moon at de kom til å mislykkes. Advarselen som ble fremført, lød: «You should call the band Lead Zeppelin, because it will go down like a lead balloon.» (Du bør kalle bandet Lead Zeppelin (bly-luftskip), fordi det kommer til å gå i bakken som en blyballong.) Dette er senere tilbakevist av Page som har presisert at det egentlig var bassist John Entwistle som uttalte dette.

I 1974 ga han ut sitt eneste soloalbum, en samling popcovers, Two Sides of the Moon. Merkverdig nok sto Moon på dette albumet mest for vokalen, med sin svært begrensede stemme, mens trommespillingen blir på bortsett fra to låter overlatt til venner som Ringo Starr og studiomusikeren Jim Keltner.

Han spilte noen mindre roller i flere filmer, blant annet i rockoperaen Tommy og i Monty Pythons Life of Brian.

7. september 1978 hadde han vært sammen med sin svenske venninne Annette Walter-Lax og spist middag og deltatt i et større selskap hos Paul McCartney og kona Linda. Han døde sovende den påfølgende natten av en overdose med Clomethiazole, et medikament han tok mot sitt alkoholmisbruk. Det ble slått fast at dette ikke var selvmord, snarere «accidential misadventure», altså at han mistet oversikt over hvor mange piller han hadde tatt.

Selv om The Who fortsatte etter Keith Moon, blir det hevdet, også av de gjenværende medlemmene, at mye av The Who døde med Keith Moon.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=keith;n=moon[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002151724, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 1260, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 1260, besøkt 1. april 2022[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger