Keith Gordon Green (født 21. oktober 1953, død 28. juli 1982) var en amerikansk sanger, låtskriver, musiker innenfor kristen samtidsmusikk som blant annet gospel. Han kom opprinnelig fra Sheepshead Bay i Brooklyn, New York.[5] Utover hans musikk, er Green mest kjent for hans sterke hengivelse til kristen evangelisering og å oppfordre andre til å gjøre det samme. Green hadde direkte og konfronterende sangtekster. Noen av de sanger som var skrevet av Green og/eller hans kone, Melody Green, er «Your Love Broke Through», «You Put This Love In My Heart», og «Asleep In The Light». Green er også kjent for mange populære hymner, inkludert «O Lord, You're Beautiful» og «There Is A Redeemer».

Keith Green
Keith Gordon Green
Født21. okt. 1953[1][2][3]Rediger på Wikidata
Brooklyn
Død28. juli 1982 (28 år), Garden Valley, Texas
Garden Valley
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, sanger, pianist, gitarist Rediger på Wikidata
EktefelleMelody Green[4]
NasjonalitetUSA
UtmerkelserGospel Music Hall of Fame
Musikalsk karriere
SjangerGospel, Kristen musikk
InstrumentPiano, gitar, bassgitar, Perkusjon
StemmetypeTenor
Aktive år1965
PlateselskapPretty Good Records
Sparrow Records
Decca Records
IMDbIMDb

De tidligste år rediger

Keith begynte med musikk i ung alder, startet med å spille ukulele da han var tre år gammel, gitar da han var fem år gammel, og piano da han var sju år gammel.[6] Hans talenter ble lagt merke av en stor avis da han bare var åtte år gammel. Etterfulgt en opptreden i Arthur Laurents' skuespill The Time of the Cuckoo, som ble anmeldt av Los Angeles Times, skrev at den «skøyeraktig utseende, åtte år gamle Keith Green ga en vinnende [karakter]portrett»[7] som «den lille italienske gatebarnet Mauro»;[8] en annen vurdering kommenterte at han hadde «stjålet showet». Showet var Greens første opptreden i teateret, som var i Chatsworth, California i september 1962.[6] Ifølge LA Times hadde Green allerede «gjort en rekke av TV-reklamer og... gjort en TV-pilot».[6]

 
Keith Greens første plateutgivelse. Den andre siden har sangen «The Way I Used To Be».

10 år gammel gikk Green videre ved å spille rollen til «Kurt von Trapp» i et lokalt amatørteater i en oppsetning av The Sound of Music ved Valley Music Theater i Woodland Hills i Los Angeles, .[6][9]

I februar 1965, med førti egneskrevne sanger undertegnet Green og hans far Harvey en fem-års kontrakt med plateselskapet Decca Records, med Harvey som forretningfører. Den første sangen som ble utgitt på plate var «The Way I Used to Be» i mai 1965 (produsert av Gary Usher),[10] som han tidligere hadde komponert og utgitt før han undertegnet kontrakt med Decca. Utenom denne sangen ble Green den yngste personen som noengang hadde undertegnet kontrakt med American Society of Composers, Authors, and Publishers (ASCAP), en bransjeforening.[6]

Decca Records planla å gjøre Green til en tenåringsstjerne ved jevnlig å få ham presentert i ungdomsblader og magasiner som Teen Scene og i populære TV-serier som The Jack Benny Show og The Steve Allen Show. Keith var en gjest på TV underholdningsprogrammet I've Got a Secret den 3. mai 1965. Hans hemmelighet var: «Jeg har nettopp undertegnet en fem-års kontrakt som en rock'n'roll-sanger». Opptreden i showet omfattet også en framføring av sangen «We'll Do a Lot of Things Together».

Da Green var tolv år gammel hadde han skrevet ytterligere ti sanger, og nyhetsmagasinet Time hadde et kort omtale av Green i en artikkel om det å oppfostre unge rock'n'roll-sangere, de refererte til ham som Decca Records «førpuberterts drømmebåt».[11] Til tross for denne oppmerksomheten som Green fikk over hele USA, maktet Decca likevel ikke å gi gutten gjennomslagskraft hos tenåringspublikumet. Det ble Donny Osmond som fikk oppmerksomheten til småpikene og tenåringene. Keith Green ble raskt glemt.[12]

Åndelig opplevelse rediger

Keith Green hadde en jødisk bakgrunn, men vokste opp med Christian Science, en kristen sekt som ble grunnlagt av Mary Baker Eddy i 1879. Det innebærer et åndelig helberedelsessystem basert på kristen bønn, og en spesiell fortolkning av kristen tro og lærer at Guds virkelighet fornekter en virkelighet bestående av synd, sykdom, død og den materielle verden. Green uttalte at det å være jøde og samtidig lære om Jesus var «en underlig kombinasjon» som etterlot ham med et åpent sinn, men utilfreds. Han begynte med cannabis og psykedelika, og som mange på 1960-tallet ble han interessert i østlig esoteriske mystikk og hippienes frie kjærlighet. Etter å ha opplevd det som han karakteriserte som en «dårlig tripp», sluttet han med dop og ble interessert i filosofi, som førte ham over på teologi. Green uttalte senere at mens han var skeptiker, følte han at Gud «brøt gjennom til hans harde hjerte» og han ble troende kristen. Hans hustru Melody som han hadde giftet seg med i 1973, og som også hadde en jødisk bakgrunn, ble også en troende kristen. Det var i løpet av denne tiden at de nygifte ble involvert i Vineyard-bevegelsen, en nykarismatisk kristen kirkesammenslutning, i sørlige California.

Åndelig tjeneste rediger

I 1975 begynte ekteparet Green med å forkynne Bibelen i forstedene i Los Angeles og i San Fernando-dalen. De skaffet seg huset ved siden av deres eget og leide ytterligere fem i det samme nabolaget, for å skaffe et miljø for å undervise og belære unge voksne i kristendommen. De som bodde i Greens hus var tidligere rusmiddelavhengige, hjemløse og noen prostituerte som hadde blitt sendt til ekteparet Green av andre kirkesamfunn. I 1977 ble deres forkynnelse døpt til Last Days Ministries («De siste dagers kirker») og organisert som en religiøs orgaisnasjon.[13]

Keith Green var i stor grad påvirket av Leonard Ravenhill som hadde sendt ham i retning av Charles Finney, en vekkelsespredikant fra 1800-tallet. I løpet av Greens konserter kunne han ofte formane sitt publikum til å angre seg og overgi seg til Jesus. Green myknet senere sin heftige misjonering, og denne overgangen er åpenbar i hans musikk som begynner med hans tredje album, So You Wanna Go Back To Egypt i 1980. Han beskrev endringene han gjennomgikk i det som skulle bli hans nest siste artikkel for Last Days Magazine,[14] men hovedsakelig består teksten av en lang rekke henvisninger til Bibelen.

Innspilling rediger

Hans første soloutgivelse, For Him Who Has Ears to Hear, ble utgitt i 1977, og hans andre soloutgivelse, No Compromise, fulgte året etter. I 1979, etter å ha forhandlet en frigivelse fra hans kontrakt med Sparrow, begynte Green med en ny politikk hvor han ikke tok imot penger fra folk til konserter eller for musikkalbum. Ekteparet Green pantsatte huset deres for å kunne finansiere Greens neste album, So You Wanna Go Back To Egypt. Albumet, som hadde en gjesteopptreden av den da nykristne Bob Dylan (som også hadde en jødisk bakgrunn), ble tilbudt publikum via postordre og på konserter for en pris som kjøperen selv kunne bestemme. Ved mai 1982 hadde Green sendt ut mer enn 200 000 enheter av sitt album – 61 000 av dem uten å motta betaling. De påfølgende albumene var The Keith Green Collection (1981) og Songs For The Shepherd (1982).

Da hans musikk ble ført av kristne bokhandlere ble en musikkassett inkludert uten noen ekstra betaling for hver musikkassett som ble kjøpt. Hensikten var at kjøperen skulle gi den gratis kassetten videre for således å spre Greens kristne budskap.

Last Days Ministries rediger

I 1978 begynte hans organisasjon, Last Days Ministries, utgi et nyhetsblad, Last Days Newsletter. I begynnelsen var det kun noen få sider stiftet sammen, men det vokste i innhold og design til å bli et lite magasin i farger, og omdøpt til Last Days Magazine i 1985.[15] Magasinet trykte religiøse artikler av ekteparet Green, men også av andre kristne predikanter som David Wilkerson, Leonard Ravenhill, og Winkie Pratney, som alle bodde i det samme området. Magasinet begynte også å gjengi historiske vekkelsesartikler av eldre kristne forfattere som Charles Finney, John Wesley, og William Booth. De fleste artiklene var i formen av traktater og lignende småtrykk. På midten av 1980-tallet ble magasinet sendt ut til etter sigende 500 000 adresser, mange av dem andre kristne organisasjoner.[16]

I 1979 flyttet gruppen fra San Fernando-dalen til en eiendom på 40 acre (160 000 m2) i Garden Valley i Texas,[17] omtrent 14 km vest for Lindale. De kjøpte mer land i løpet av noen år og eiendom besto da av rundt 140 acre.

Flykrasj rediger

 
Et fly av typen Cessna 414

Sammen med elleve andre døde Keith Green den 28. juli 1982 da det fly, en Cessna 414, som var leid av organisasjonen krasjet rett etter at det hadde tatt av fra en privat flystripe på deres eiendom. Foruten piloten, var Green og to av hans barn, 3 år gamle Hosiah og 2 år gamle Bethany, også om bord, foruten besøkende misjonærer og deres seks barn.

National Transportation Safety Board, et føderalt organ underlagt Kongressen som er pålagt å etterforske ulykker og katastrofer, slo fast at ulykken hadde skjedd ved at piloten hadde latt flyet bli løftet hinsides dets løfteevne, og det var også farlig overlastet. Kombinert med en lufttemperatur på 32 grader, noe som betydde at flyet hadde store vanskeligheter med å løfte seg og straks det var i luften var det bortimot ukontrollerbart. Flyveren viste seg også å ha hatt lite erfaring med tilsvarende småfly.

Keith Green og hans barn Josiah og Bethany er gravlagt bak baptistkirken i Garden Valley,[18] en kort avstand fra organisasjonens eiendom. Green ble overlevd av hans hustru og to døtre, den yngste ble født etter at Green var død.

Arv og ettermæle rediger

To album med Greens sanger ble utgitt etter hans død: The Prodigal Son (1983) og Jesus Commands Us to Go! (1984). En annen utgivelse, I Only Want to See You There (1983), inneholdt hovedsakelig tidligere utgitt materiale. Et samlealbum med hans innspilte sanger, The Ministry Years, ble utgitt som et sett med to album i 1987 og 1988, og inkluderte også fem ikke tidligere utgitte sanger.

En annen kristen sang som var innspilt av Green, men ikke tidligere hadde blitt utgitt, var «Born Again», og den ble sluppet i 1999, 17 år etter hans død, på samlealbumet First Love (CD og video). Begge inneholder to sanger som var hyllester til Green framført av andre kristne musikere.

I 2008 gikk Last Days Ministries og Sparrow Records sammen og utga The Live Experience - Special Edition, en CD og DVD-kombinasjon bestående av 16 sanger innspilt på konserter og 4 timer med film på DVD av en del av konsertene foruten detaljer om Greens liv og død.[19] Ytterligere et samlealbum, et såkalt Greatest Hits, ble også utgitt samtidig, bestående av 17 av Greens mest populære sanger og en ikke tidligere utgitt kristen sang, «Your Love Came Over Me».

Den 23. november 2009 ble EP kalt Happy Birthday to You Jesus utgitt. Den inneholdt prekner av Green om jula og ytterligere en ikke tidligere utgitt sang, , «Happy Birthday to You Jesus». Redigerte utdrag av Greens religiøse artikler ble utgitt i bøkene A Cry In The Wilderness (Sparrow, 1993), If You Love the Lord (Harvest House, 2000), og Make My Life a Prayer (Harvest House, 2001).

Diskografi rediger

Kristne utgivelser
  • For Him Who Has Ears to Hear (20. mai 1977)
  • No Compromise (9. november 1978)
  • So You Wanna Go Back to Egypt (7. mai 1980)
  • The Keith Green Collection (11. august 1981)
  • Songs for the Shepherd (12. april 1982)
Ordinære retrospektive utgivelser
  • Keith Green Live (His Incredible Youth) (1995)
  • The Early Word (3. februar 2009)

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 122251460[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Discogs, oppført som Keith Green (2), Discogs artist-ID 758729, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0338047, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Glory to God: A Companion CD-ROM, avsnitt, vers eller paragraf Green, Melody Kay (Steiner)[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Curry, Matt: «Years after Keith Green’s death, recordings released»[død lenke], Maryville Daily Times, 4. august 2007. «Time magazine called the Sheepshead Bay, N.Y., native a 'pre-pubescent dreamboat' who 'croons in a voice trembling with conviction.'»
  6. ^ a b c d e Los Angeles Times, 18. februar 1965, ss. SF1
  7. ^ Green, M. & Hazard, D. (2000): No Compromise: The Life Story of Keith Green, kapittel 2
  8. ^ Los Angeles Times, 6. september 1962, ss. G3
  9. ^ No Compromise, kapittel 2
  10. ^ GaryUsher.com Arkivert 22. februar 2009 hos Wayback Machine., Decca 31799
  11. ^ Time 11. mars 1966, (Vol. 87, No. 10), «The Nubes» Arkivert 6. november 2010 hos Wayback Machine., artikkel i seksjonen «Arts & Entertainment».
  12. ^ No Compromise, kapittel 2
  13. ^ Last Days Ministries: History, fra organisasjonens offisielle nettsted.
  14. ^ Green, Keith: The Man Behind the Message
  15. ^ The Last Days Magazine Vol 8 No 4 1985
  16. ^ Last Days Ministries: Last Days Magazine, fra organisasjonens offisielle nettsted.
  17. ^ Last Days Ministries: Our Story
  18. ^ Smith County Archives gir retningsanvisninger til gravlunden i Garden Valley
  19. ^ The Live Experience - Special Edition

Eksterne lenker rediger