Kehilla
Kehilla eller kehillah (hebraisk: קהילה, «samfunn») er et jødisk samfunn. I mellomkrigstidens Europa hadde alle landsbyer eller byer med jødisk befolkning en offentlig organisasjon, noen ganger flere. Resultatet av spredningen krigen førte til, var at større samlinger kan ha hatt mer enn et samfunn som hver var sentrert rundt en synagoge, der de forskjellige samfunnene sammen gav tjenestene som tidligere ble drevet av kehilla som et overoppsyn for mikvé (fellesbad), gemach (lånefond) og kasjrut (kosher-mat).
Historisk bruk rediger
Historisk hadde en kehilla autoritet som kvasistyresmakt for både det jødiske samfunnet og dets forhold til samfunnet til ikke-jødene. Folk sluttet seg til kehilla som medlemmer. Skattene til den polske styresmakten var på den tiden samlet sammen fra dets medlemmer av valgte forvaltere. Forvalterne var videre ansvarlige for driften av ting som utdannelse som dets medlemmer trengte for et jødisk liv. I minst noen tilfeller utnevnte også forvalterne rabbien[1] .[2]
Se også rediger
- Getto, et nabolag hvor jødene bodde sammen.
Referanser rediger
- ^ Jewish People, Jewish Thought: The Jewish Experience in History, s. 476-7 – «Polske jøder innførte Ashkenazic-systemet av offentlig selvstyre... Hver lokale kehilla valgte en komite av forvaltere som delte ut og samlet inn skatter fra dets medlemmer for den polske styresmakten og forsikret at de grunnleggende utdanningsbehovene og andre ting som krevdes i jødisk liv ble tilfredsstillende utført. ... Den polske rabbi ble valgt...av kehilla-styret.»
- ^ Shulchan Aruch, Choshen Mishpat kapittel 2.
Litteratur rediger
- Seltzer, Robert M., Jewish People, Jewish Thought: The Jewish Experience in History, 1980, New York: MacMillan, ISBN 0-024-08950-8