Kayleigh McEnany (født 18. april 1988 i Tampa i Florida i USA) er en amerikansk politisk kommentator og er fra 7. april 2020 Det hvite hus' pressesekretær i Donald Trumps regjering.[4]

Kayleigh McEnany
FødtKayleigh McEnany
18. apr. 1988[1]Rediger på Wikidata (36 år)
Tampa
BeskjeftigelseSkribent, politisk kommentator, talsperson, nyhetsanker Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradBachelor of Science
Juris Doctor
Utdannet ved
7 oppføringer
Edmund A. Walsh School of Foreign Service (akademisk grad: Bachelor of Science)
Harvard Law School (–2017)
University of Miami
Academy of the Holy Names
St Edmund Hall[2]
Georgetown University (akademisk grad: Bachelor of Science)
Harvard University (akademisk grad: Juris Doctor)
EktefelleSean Gilmartin (2017–)[3]
SøskenRyann McEnany
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA

Liv og virke rediger

Hun studerte utenlands i St Edmund Hall i Oxford.[5] Hun tok eksamen fra Edmund A. Walsh School of Foreign Service ved Georgetown University og Harvard University.[6][7]

Hun begynte sin mediekarriere som produsent for HuckabeeFox News og arbeidet senere som kommentator på CNN. I 2017 ble hun utnevnt til nasjonal talsperson for Republican National Committee og den 7. april 2020 til Det hvite hus' pressesekretær under Trump-regjeringen.

Forut for og tidlig i presidentvalgkampen i 2016 var hun kritisk mot den daværende kandidaten Trump og kalte hans kommentarer om meksikanske innvandrere rasistiske og mente at det var uekte å kalle ham republikaner. Under valgkampen ble hun imidlertid en sterk pro-Trump-kommentator. Ved sin første fremtreden som Trumps pressesekretær ble hun utspurt av reportere og hun lovet at hun aldri skulle lyve.[8]

Den 5. oktober 2020 testet McEnany positiv for COVID-19.[9][10] Selv om hun hadde hatt kontakt og samtaler med personer som var blitt diagnostisert med koronavirus noen dager tidligere, snakket McEnany ved en rekke anledninger med pressefolk uten å bære ansiktsmaske før hun til slutt fikk det positive prøveresultatet som viste at hun var smittet av viruset.[11] Hun var en av flere som ble smittet ved supersprederhendelser knyttet til Det hvite hus.

Bøker rediger

  • The New American Revolution: The Making of a Populist Movement (2018)[12]

Referanser rediger

  1. ^ GeneaStar, oppført som Kayleigh Mcenany, GeneaStar person-ID mcenanykayl[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Times, «Oxford alumna who is Trump's new champion in war against media», side(r) 44, utgitt 2. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ publisert i Daily News, www.nydailynews.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Haberman, Maggie (7. april 2020). «Trump Has a New Press Secretary: Kayleigh McEnany, a Campaign Spokeswoman». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 8. april 2020. 
  5. ^ Washington, Henry Zeffman. «Kayleigh McEnany, the Oxford alumna who is Trump’s new media warrior» (engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 30. juni 2020. 
  6. ^ «From Classroom to Newsroom: Rising 2L Kayleigh McEnany Appears on TV as Guest Political Commentator | University of Miami School of Law». www.law.miami.edu. Besøkt 30. juni 2020. 
  7. ^ Williamson, Elizabeth (27. april 2020). «In Kayleigh McEnany, Trump Taps a Press Fighter for the Coronavirus Era». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 30. juni 2020. 
  8. ^ «I'll never lie to you - new White House spokeswoman». BBC News (engelsk). Besøkt 30. juni 2020. 
  9. ^ Wilkie, Dan Mangan,Christina (5. oktober 2020). «Trump press secretary Kayleigh McEnany and two deputies test positive for coronavirus». CNBC (engelsk). Besøkt 6. oktober 2020. 
  10. ^ «White House valet tests positive for COVID-19: List of those in Trump orbit to contract coronavirus». 6abc Philadelphia (engelsk). 6. oktober 2020. Arkivert fra originalen 8. oktober 2020. 
  11. ^ Wilkie, Dan Mangan,Christina (5. oktober 2020). «Trump press secretary Kayleigh McEnany tests positive for coronavirus». CNBC (engelsk). Besøkt 5. oktober 2020. 
  12. ^ McEnany, Kayleigh (8. januar 2018). «Michael Wolff wasn't with Trump on election night. Those who were prove his book wrong». Fox News. Besøkt 9. januar 2018.