Katarinaklosteret
Katarinaklosteret (gresk Μονὴ τῆς Ἁγίας Αἰκατερίνης; arabisk دير سانت كاترين; offisielt Det hellige kloster av det gudbesøkte fjellet Sinai, gresk Ιερά Μονή Θεοβαδίστου Όρους Σινά) er et ortodokst kloster som ligger ved foten av Sinaifjellet i Egypt og er oppkalt etter den hellige Katarina av Alexandria. Klosteret regnes som kristenhetens eldste og står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven»).
Klosteret ledes av en hegumen (abbed), som samtidig er erkebiskop av Sinai. Som sådan er han også overhodet for den sinaittiske ortodokse kirke, den ortodokse kommunions minste autonome særkirke.
Bygninger rediger
Klosteranlegget består av en høy mur som omgir en basilika, 21 kapeller, et klokketårn, St. Helenas tårn, bibliotek, skattkammer, munkenes celler, spisesal og lagerrom, kontorer, en kilde, moské og minaret. Utenfor klostermurene ligger klosterhagen, et ytterligere kapell, gravplass, ossuarium, gjestehus og klinikk.
Klostermuren er 15 meter høy og opptil tre meter bred. Inntil 1862 var den eneste inngangen en dør som sto høyt oppe på veggen. For å komme inn i klosteret, måtte de reisende heises opp til inngangen i en kurv. I dag ligger inngangen i høyde med bakken med en gård inntil. Ved denne ligger en hage med frukttrær, oliven, vinranker og grønnsaker.
Basilika rediger
Klosterets basilika har en utrolig fin apside med mosaikk som antakelig er laget en gang i tidsrommet mellom 548, da keiserinne Teodora I døde, og 565, som var keiser Justinians dødsår. Mosaikken viser Jesu forklarelse med Kristus flankert av disiplene Johannes, Jakob og Peter samt Elias og Moses.
Bibliotek og skattkammer rediger
Klosterets bibliotek oppbevarer et stort antall svært verdifulle håndskrifter og codiciler (tilføyelser til testamentene). Dets styrke ligger i greske, koptiske, arabiske, armenske, hebraiske og syriske tekster. For eksempel kommer Codex Sinaiticus herfra, et av verdens fremste bibelhåndskrifter. Kun Vatikanets bibliotek har flere manuskripter enn Katarinaklosterets.
Klosterets skattkammer inneholder uerstattelige kunstverk: mosaikker, greske og russiske ikoner, voksmalerier, hellige ornamenter, alterkalker og kostbare kister og esker for relikvier. Katarinaklosteret er hjem for noen av de tidligste ikoner i verden og som dateres tilbake til 400- og 500-tallet. Det eldste ikonet med tema fra gammeltestamentet er også oppbevart her.
Gravplass og beinhus rediger
Da det på klosterets gravplass ikke er plass for mer enn seks munker om gangen, må noen av gravene bli gravd opp igjen når et nytt dødsfall inntreffer. Knoklene føres til beinrommet hvor kraniene legges i en haug for seg og de andre skjelettdelene stables på hverandre. Etterlevningene av erkebiskoper og andre betydningsfulle døde oppbevares i små treskrin eller i nisjer i veggene. Det mest berømte skjelettet er etter den hellige Stefanus. I løpet av sitt liv voktet han veien som ledet opp fjellet, og før han døde ønsket han at han alltid skulle få lov til å vokte sitt kjære kloster. Det var i 580, men selv i dag sitter helgenen og vokter inngangen til De dødes hus, kledd i kaftan og purpurrød hette, med radband og stav.
Historie rediger
Oppførelse rediger
Klosteret skal ha blitt grunnlagt i 337 e.Kr. av keiserinne Helena, gift med Konstantius I og moren til Konstantin den store. Keiser Justinianus I lot den nåværende klosterbygningen oppføre over den plassen hvor Bibelens brennende busk skal ha stått og hvorfra Gud skal ha talt til Moses. Klosteret sto ferdig 565.
Den hellige Katarinas mirakel rediger
Klosteret fikk ikke navn etter den hellige Katarina før noen år etter at det ble grunnlagt. Ifølge legenden døde den hellige Katarina i Alexandria under forfølgelsene av kristne som keiser Maximian hadde satt i gang. Det fortelles at mens hun ble radbrukket gikk hjulet på forunderlig vis i stykker. Hun ble derfor halshugd, og ba i dødsøyeblikket for at kroppen hennes aldri måtte bli funnet. Som svar på hennes bønner førte englene henne til Sinaifjellet. Flere århundrer senere fant egyptiske kristne levningene av en kropp på fjellet sydvest for det fjellet som Moses klatret opp på for å motta De ti bud. De kristne førte likrestene til klosteret hvor man umiddelbart erklærte at det måtte være Den hellige Katarina. Hennes kranium og ene hånd, som er dekket med kostbare juveler, vises i spesielle tilfeller fram i to små esker av sølv.
Muhammed og islam rediger
Muhammed skal ha besøkt Katarinaklosteret og utstedt et beskyttelsesbrev for klosteret. Klosteret overlevde derfor den arabiske okkupasjonen av Egypt i 640. Mens Sinais befolkning konverterte til islam, forble klosteret urørt. Moskeen i klosteret oppført under fatimidenes dynasti rundt 1103.
Klosteret har tette bånd til en stamme beduiner, som skal stamme fra soldater som på 500-tallet ble bosatt ved klosteret. Selv om beduinene konverterte til islam etter den arabiske okkupasjonen, ser de det fortsatt som sin oppgave å beskytte klosteret.
Korsfarere og pilegrimer rediger
Fra korsfarertiden økte interessen for klosteret også hos mellomeuropeiske pilegrimer, som dro den lange og farefulle vegen til klosteret. Spor fra korsfarerne og pilegrimene er synlige på steinmurene, der de har etterlatt seg utallige inskripsjoner på bl.a. armensk, gresk, latin og russisk.
Konger og dronninger rediger
Blant klosterets velgjørere har det gjennom århundrene vært mange keisere, konger og paver. Pave Gregorius den store (592–604) var en av dem som tidlig støttet det. Kong Karl VI av Frankrike sendte en alterkalk i 1411, og andre franske, tyske og spanske herskere ga bidrag og gaver til klosteret, f.eks. dronning Isabella I av Castilla. Klosteret var fullstendig avhengig av støtte fra tsaren av Russland på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Under sitt egyptiske hærtog i 1798 ga Napoleon munkene sin velsignelse og lot murene reparere.
Litteratur rediger
- Manafis, Konstantinos A. Sinai, Treasures of the Minastery og Saint Catherine Athen 1990 ISBN 960-213-158-6
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Saint Catherine Monastery, Mount Sinai – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| St. Katarina-området | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
| Innskrevet | Ved UNESCOs 26. sesjon i 2002 som det 954. verdensarvsted | ||
| Referanse | UNESCO nr. 954 | ||