Karwendel
Karwendel er en fjellkjede i de tirolske og til dels bayerske Alpene. Den ligger nord for Innsbruck og er nesten i sin helhet fredet som naturreservat.
| Karwendel | |||
|---|---|---|---|
 Landskapet i Kleiner Ahornboden mot toppene av bl.a. Grubenkarspitze (2 661 moh.), Laliderer Wand (2 583 moh.), Sonnenspitze (2 651 moh.) og Moserkarspitze (2 534 moh.) | |||
| Geografi | |||
| Hører til | De nordlige Kalk-Alper | ||
| Land |  Østerrike (Tirol) Tyskland (Bayern) | ||
| Høyeste punkt | |||
| Navn | Birkkarspitze | ||
| Høyde | 2 749 moh. | ||
| Beliggenhet | |||
 Beliggenheten av Karwendel i Øst-Alpene | |||
Avgrensning rediger
Karwendel begrenses
- i syd av Inndalen (mellom Zirl og Jenbach; mot Stubai- og Tux-Alpene),
- i vest av Seefeld-platået med elven Drahnbach og (fra Scharnitz) elven Isar (mot Wetterstein),
- i nord av Isar (mot Bayern-Alpene),
- i øst av Achensee og -tal (mot Rofan og Brandenberg-Alpene).
Topper rediger
De høyeste toppene i Karwendel er
- Birkkarspitze (2 749 moh.)
- Mittlere Ödkarspitze (2 745 moh.)
- Kaltwasserkarspitze (2 733 moh.)
- Großer Bettelwurf (2 725 moh.)
- Großer Lafatscher (2 696 moh.)
- Große Seekarspitze (2 679 moh.)
- Südliche Sonnenspitze (2 665 moh.)
- Grubenkarspitze (2 661 moh.)
- Westliche Praxmarerkarspitze (2 641 moh.)
- Kleiner Lafatscher (2 635 moh.)
Daler og videre inndeling rediger
Karwendel består av flere kjeder i vest–østlig retning som ikke kan krysses uten klatring. Fra flere sider, især vest og nord, strekker det seg naturskjønne daler inn mellom disse fjellkjedene.
Nordkette er den mest kjente av kjedene, siden den danner Innsbrucks spektakulære bakteppe. Dens høyeste topp er Kleiner Solstein (2 633 moh.). Andre kjente fjell er Hohe Warte (2 596 moh.), Frau Hitt (2 269 moh.) og Hafelekarspitze (2 334 moh.). Til sistnevnte kommer man fra Innsbruck per fjellheis.
Gjennom Gleirschtal i vest og Halltal i øst er Nordkette adskilt fra «Gleirsch-Halltal-kjeden» (2 725 moh. i Großer Bettelwurf) i nord. Halltal munner ut i Inndalen ved Hall. Vest for Gleirschtal ligger dessuten «Seefeld-gruppa» (2 404 moh. i Erlspitze).
Isar har sin kilde i Hinterautal, som ligger nord for Gleirschtal og forlater Karwendel ved Scharnitz. Via passet Überschall-Sattel er Hinterautal forbundet med dalen Vomper Loch, som munner ved Vomp i Unterinntal. Nord for disse to dalene ligger Karwendels hovedkam (2749 moh. i Birkkarspitze).
Karwendeltal er en nordlig sidedal til Hinterautal og har gitt navn til hele fjellkjeden. Dalen skiller hovedkammen fra den «nordlige Karwendel-kjeden» (2 537 moh. i Östliche Karwendelspitze).
De resterende større dalene forlater Karwendel mot nord. Rißtal med sidedaler deler fortsettelsen av den nordlige Karwendel-kjeden opp i flere blokker: Falkengruppe (2 428 moh. i Laliderer Falk), Gamsjochgruppa (2 452 moh. i Gamsjoch), Sonnjochkamm (2 458 moh. i Sonnjoch). Fjellene rundt Bächental lengst nord når høyest i Montscheinspitze (2 106 moh.). Falzthurntal er den liten dal helt øst i Karwendel, som munner ut i Pertisau ved Achensee.
Den eneste delkjeden som befinner seg helt på bayersk territorium, er Soierngruppa (2 257 moh. i Soiernspitze).
Geologi rediger
Som i resten av De nordlige Kalk-Alper er kalkstein den dominerende bergarten. I Karwendelfjellenes tilfelle går disse tilbake til en atoll som eksisterte for 180 millioner år siden. Atollets ringrev, som bestod av steinkoraller og kalksvamper, er bevart i form av fast, hvit kalkstein i de ytterste kjedene (den nordlige Karwendel-kjeden og Nordkette). Omgitt av revene lå en grunn, bare 5–20 meter dyp lagune, der det fremfor alt levde kalkalger. Disse er bevart som mer gulaktige og sprøere kalksteiner i de mellomliggende kjedene av Karwendel.
Natur, kultur og historie rediger
Vegetasjonen er preget av den kalkholdige grunnen, som resulterer i basiske jordtyper. Spesielt for Karwendel er de uvanlige skogstypene. I flere av Rißdalens sidedaler vokser gamle lønneskoger (platanlønn). Disse dalene er kjent som Kleiner og Großer Ahornboden og er et spektakulært syn om høsten, når hele skogen lyser i alle sjatteringer av rød-oransje. Ellers dominerer skoger av gran, edelgran, lerk og bøk. I–noen daler forekommer også sammenhengende skoger av sembrafuru, spesielt i nordvendte skråninger av Hinterautal og Vomper Loch, der sandstein og skiferleire sørger for litt surere jordsmonn. Over skogsgrensen finner man en rik flora av fjellblomster.
Av virveldyr kan man nevne gemser, rådyr, hjort, kongeørn, tiur m.m. Midt på 1980-tallet ble steinbukk (gjen)utsatt i Karwendel, og har klart å etablere en bærekraftig bestand.
Karwendel har på sine nesten 900 km² en eneste permanent bosetning: Hinterriß, som ligger på 928 moh. i Rißtal og har 41 innbyggere. Stedet hører (som nesten hele Karwendel) til kommunen Vomp i Unterinntal, men dets eneste veiforbindelse er til Bayern. Selv om området har få permanente innbyggere, har den i lang tid blitt brukt som beiteområde. Fra alle sider har fjellbøndene drevet sine dyr på fjellbeite i Karwendels daler, noe de tallrike seterne vitner om.
Etymologi rediger
Navnet Karwendel ble først brukt om Karwendeldalen lengst vest i fjellkjeden. Det går sannsynligvis tilbake på et personnavn. En viss Gerwentel ser ut til å ha eid store deler av dalen, kanskje så langt tilbake som på 1200-tallet.
Kilder rediger
H. Klier & F. März (1990). Karwendelgebirge (13 utg.). München: Bergverlag Rudolf Rother.
