Et kartotek er et mellomstadium mellom et arkiv og et register. Kartoteket besto opprinnelig av kartongkort, med standardiserte rubrikker som utvidet kapasiteten til registeret, som var en liste over hva som ble tilført arkivet. Registeret ble gjerne ført fortløpende og kronologisk i egen bok. Det ble oppfunnet av Carl von Linné.[1]

Avhengig av sammenheng, kunne det lages flere kartotekkort til samme registertilføyelse, slik som med bibliotekenes kartotek, som gjerne hadde ett kort med forfatter, ett med boktittel - og gjerne med klassifikasjons- (fag-)nummer i tillegg. Kortformen gjorde det noenlunde enkelt å bla seg fram dit en ville.

De fleste kartoteker er i dag lagt inn i EDBsystemer, der en kan trekke ut lister og andre former for oversikter ved hjelp av rubrikksystemer - eller, slik som i WP, kategorier og ordsøk.

I en overgang fra manuell til elektrisk kortsortering, bruktes hullkort og kort med hakk eller hull i kantene. Disse forenklet sorteringsprosessen, som dermed lot seg gjennomføre ved hjelp av en strikkepinne i rett hull. IBMs regnesentraler brukte også hullkort rundt 1970.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Carl Linnaeus Invented The Index Card – ScienceDaily (16. juni 2009)