Karl Ludwig von Grünne
Karl Ludwig von Grünne (eller Grünne von Pinchard) (1808–1884) var en østerriksk general og greve.
| Karl Ludwig von Grünne | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. aug. 1808[1][2] Wien[3][2] | ||
| Død | 14. juni 1884[1] (75 år) Baden bei Wien | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, politiker, offiser | ||
| Embete |
| ||
| Far | Philipp Ferdinand von Pinchard Grünne[4] | ||
| Mor | Rosalie, Baronesse de Feltz[4] | ||
| Barn | Philipp Graf Grünne Marianne, Gräfin von Grünne[4] Gräfin Karoline von Grünne[4] | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Leopoldsordenen (1853)[5][2] Storkors av Sankt Stefans orden (1859)[5][2] Ridder av Det gyldne skinns orden (1865)[5] Andreasordenen (1874) Sankt Aleksander Nevskij-ordenen (1851) | ||
| Militær grad | General,[6] feltmarkskalkløytnant[7] | ||
Familie rediger
Han ble født i Wien. På farssiden tilhørte han en greveslekt med militære tradisjoner. På morssiden stammet han fra en adelig embedsmannsfamilie i de østerrikske Nederlandene.[8][9] Moren var hoffdame for prinsesse Henrietta av Nassau-Weilburg, som var gift med general og erkehertug Karl av Østerrike, som i sin tur stod hans far nært.
Han hadde to søstre; Rosalie (1805–1841) ble gift med prins Karl Johann av Liechtenstein, sønn av fyrst Johann I Josef av Liechtenstein, mens Zoe (1810–1894) ble gift med general og greve Karl von Wallmoden-Gimborn.
Selv giftet han seg i 1831 med grevinne Karoline zu Trauttmansdorff-Weinsberg, som kom fra en mektig høyadelsslekt.[8]
Karriere rediger
Han sluttet seg som 20-åring til kavaleriet i den keiserlige østerrikske armé, som løytnant i farens ułanregiment. Sent i 1843 ble han oberst i 2. husarregiment, i tjeneste ved det keiserlige hoff i Wien. I 1847 ble Grünne utnevnt til overhoffmester (Obersthofmeister) og geheimeråd. Da den unge keiser Franz Josef kom på tronen i revolusjonsåret 1848, var Grünne således blant hans nærmeste rådgivere ved hoffet.[8][9]
Grünne hadde sympati for den ungarske uavhengighetsbevegelsen, som i 1867 skulle få store innrømmelser ved Ausgleich, som etablerte «dobbelmonarkiet» Østerrike-Ungarn.[8]
Grünne fikk grad av generalmajor i 1848 og feltmarskalkløytnant i 1850. Fra 1850 var Grünne keiserens generaladjutant og sjef for et nytt keiserlig militærkanselli.[8][9] Han mente at arméen skulle «kommanderes, ikke administreres»,[10] og han sørget for at kanselliet tok de fleste militærfaglige avgjørelser, mens generalstaben satt igjen mest med tekniske og vitenskapelige saker, og sivil innflytelse via Krigsministeriet ble begrenset til ren administrasjon.[10][11] Etter at general og friherre Anton Csorich gikk av som krigsminister i 1853, ble arméen i praksis styrt fra militærkanselliet. Grünne fikk mye av skylden for østerrikernes nederlag i krigen mot Frankrike og Sardinia i 1859, og keiseren avskjediget ham.[11]
Grünne fikk en stilling som stallmester ved Den spanske rideskolen og som kaptein i keisergardens gendarmeri. Han trakk seg helt tilbake i 1875.[8]
I 1883 ble han utnevnt til medlem av overhuset i det østerrikske riksrådet (parlamentet) på livstid, men var ofte fraværende på grunn av sykdom. Han døde året etter.[12][13]
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Grünne auch Grunne, Graf von Pinchard, Karl Ludwig (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Oesterreichisch-ungarischer Ordens-Almanach», side(r) 147–148, oppført som Grünne, Carl Ludwig Graf v., bind 1, utgitt 1876[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2017971709, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ «Grünne auch Grunne, Graf von Pinchard, Karl Ludwig». Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 5: 394. 1856. Wikidata Q88703647.
- ^ a b c d e f von Wurzbach, Constantin (1859). «Grünne auch Grunne, Graf von Pinchard, Karl Ludwig». Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich (tysk). 5. Wien. s. 394.
- ^ a b c Obermayer-Marnach, Eva, Santifaller, Leo m.fl. (red.) (1959). «Haynau, Julius Jacob Frh. von». Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (PDF) (tysk). 2, nytt opplag utgitt i 1993. Wien: Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften. s. 91. ISBN 3-7001-1328-5.
- ^ a b Wagner, Walter (1987). «K. Armee – Gliederung und Aufgabenstellung». I Wandruska, Adam og Urbanitsch, Peter. Die Habsburgermonarchie 1848–1918 (tysk). 5. Wien: Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften. s. 142–163. ISBN 978-3-7001-1122-1.
- ^ a b Stickler, Matthias (2014). «Die Herrschaftsauffassung Kaiser Franz Josephs in den frühen Jahren seiner Regierung. Überlegungen zu Selbstverständnis und struktureller Bedeutung der Dynastie für die Habsburgermonarchie». I Brandt, Harm-Hinrich. Der österreichische Neoabsolutismus als Verfassungs- und Verwaltungsproblem: Diskussionen über einen strittigen Epochenbegriff (PDF). Veröffentlichungen der Kommission für Neuere Geschichte Österreichs (tysk). 108. Wien: Böhlau Verlag. s. 41–42. ISBN 978-3-205-79580-3.
- ^ «Grünne, Karl Graf» (engelsk). Parlament Österreich. Arkivert fra originalen 11. juli 2020. Besøkt 15. februar 2023.
- ^ «Graf Karl Ludwig Grünne». Neue Freie Presse (tysk) (morgen utg.). Wien: 2. 16. juni 1884.