Kari Skjønsberg
Kari Skjønsberg (født 19. januar 1926, død 6. januar 2003) var en norsk litteraturviter, kvinnesaksforkjemper og politiker (Ap). Hun var lektor og siden førsteamanuensis i barnelitteratur ved Statens bibliotekhøgskole 1968–1994 og virksom som skjønnlitterær oversetter og forfatter av flere bøker om barnelitteratur. Hun var leder i Norsk Kvinnesaksforening 1972–1978 og redaktør i tidsskriftet Kvinnesaksnytt 1970–1977, medlem av det statlige Likestillingsrådet 1978–1983 og medlem av Oslo bystyre 1980–1983. Som NKF-leder arbeidet hun for lovmessig forankring av likestillingsarbeidet gjennom likestillingsloven og for etableringen av Likestillingsombudet, som begge ble en realitet i 1978, og holdt fast på NKFs tradisjonelle rolle som påvirker overfor myndighetene gjennom systematisk myndighetskontakt for å oppnå større likestilling.[3]
| Kari Skjønsberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. jan. 1926[1] Oslo[2] | ||
| Død | 6. jan. 2003[1] (76 år) Oslo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[1] | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Bakgrunn rediger
Hun vokste opp i Oslo og var datter av administrerende direktør i Gjensidige Gunnar Skjønsberg og Ingeborg Engvoldsen. Hun var yngre halvsøster av hjemmefrontsleder, advokat og skipsfartsminister Tor Skjønsberg.[4]
Karriere rediger
Hun ble magister i 1953 på en avhandling om Utviklingen av norske barnefortellinger frem til Dikken Zwilgmeyer. På 1950- og 60-tallet var hun forskningsstipendiat, og litteraturkritiker i Arbeiderbladet og Verdens Gang. Hun var lektor ved den daværende Statens bibliotekskole fra 1968 og ble førsteamanuensis like etter at skolen ble høgskole under navnet Statens bibliotekhøgskole i 1981. Hun arbeidet med Barnetimen i NRK radio på 1940-tallet, hun var medlem av Norske barne- og ungdomsbokforfattere og mottok i 1987 Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur for oversettelsen av Lloyd Alexanders Katten som sa nei. Hun hadde verv også i Norsk kulturråd og for Norsk barnebokinstitutt.
En av hennes sentrale saker var samfunnsskildringen og kjønnsrollemønsteret som la til grunn i barnebøkene. Hennes lisensiatavhandling fra 1972 het Kjønnsroller, miljø og sosial lagdeling i barnelitteraturen. Hun redigerte et feministisk utvalg av norske folkeeventyr i 1983: Eventyrjenter med bein i nesa : 16 eventyr fra Asbjørnsen og Moes samlinger. Hun skrev ellers om populærlitteratur, adaptasjoner og andre emner.
Politikk rediger
Kari Skjønsberg var aktivt engasjert i kvinnesaksbevegelsen og Arbeiderpartiet. Hun var styremedlem i Oslo Kvinnesaksforening fra 1967, sentralstyremedlem i Norsk Kvinnesaksforening fra 1970, redaktør for Kvinnesaksnytt 1970–1977 og leder for Norsk Kvinnesaksforening 1972–1978 (tittelen ble endret fra formann til leder i 1974). Som leder for NKF i 1970-årene holdt hun fast på NKFs likestillingspolitikk og tradisjonelle rolle som påvirker overfor myndighetene gjennom systematisk myndighetskontakt, og arbeidet særlig for lovmessig forankring av likestillingsarbeidet gjennom likestillingsloven og for etableringen av Likestillingsombudet, som begge ble en realitet i 1978. Hun uttalte i 1973 at «jeg synes det er svært viktig at Norsk Kvinnesaksforening består som den institusjon den er» som «nyter offentlig prestisje og arbeider gjennom offisielle kanaler» for å kunne «øve press på myndighetene for å oppnå større likestilling». Hun mente derfor det ikke var NKFs oppgave å engasjere seg i grasrotaktivisme, slik den nye kvinnebevegelsen gjorde.[3] Da hun gikk av som NKF-leder i 1978 ble hun utnevnt til medlem av det statlige Likestillingsrådet, der hun satt til 1983.[5][6]
Hun var fra 1970-årene aktiv i Oslopolitikken for Arbeiderpartiet. Hun var nestleder i bydelsutvalget i Røa, medlem av bydelsutvalgenes fellesråd, medlem i felleskomiteen for bydelsgrupper, medlem av Oslo Arbeiderpartis programkomité og medlem av Oslo bystyre 1980–1983.[7]
Ettermæle rediger
Festskriftet Barnelitteratur og kvinnesak – eller omvendt: Kari Skjønsberg 1926–1996 ble utgitt av Høgskolen i Oslo i 1996. Kari Skjønsbergs pris ble opprettet av Høgskolen i 1996, med første utdeling i 1997. Kari Skjønsbergs Minnefond bærer også hennes navn.[8]
Bibliografi rediger
- Historie og samfunn : åtte artikler 1956-1991. Oslo, 1995. ISBN 82-579-0049-4
- Kjønnsroller og leserroller : åtte artikler 1962-1992 . Oslo, 1995. ISBN 82-579-0048-6
- 7 papers on children's literature 1985-1994 : in English, Deutsch, Français . Oslo, 1995. ISBN 82-579-0050-8
- Ti artikler om barne- og ungdomslitteratur 1973-1993. Oslo, 1993.
- «Norsk barnelitteratur på 1800-tallet» I: (Finlands barnboksinstitut. Skrifter ; 3). ISBN 951-99468-8-8
- Hvor var kvinnene? : elleve kvinner om årene 1945-1960. Gyldendal, 1979
- Hvem forteller? : om adaptasjoner i barnelitteratur. Tiden, 1979. ISBN 82-10-01836-1
- Fernanda Nissen. Tiden, 1978 ISBN 82-10-01595-8
- Kjønnsrollemønster i skandinaviske barne- og ungdomsbøker. København : Gyldendal, 1977. ISBN 87-01-51371-0
- Camilla Collett . Tiden, 1976 ISBN 82-10-01175-8
- Gavnlige og morende Fortællinger for Børn : Et utvalg av eldre norsk barnelitteratur. Samlet og presentert av Kari Skjønsberg. Aschehoug, 1974. ISBN 82-03-05296-7
- Mannssamfunnet midt imot. Norsk kvinnesaksdebatt gjennom tre «mannsaldre». En antologi ved Kari Skjønsberg. Gyldendal, 1974 ISBN 82-05-06262-5
- Kjønnsroller, miljø og sosial lagdeling i barnelitteraturen. Universitetsforlaget, 1972 ISBN 82-00-08839-1
Referanser rediger
- ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Lønnå (1996) s. 249
- ^ Studentene fra 1943. Bokkomiteen for studentene fra 1943. 1968.
- ^ Lønnå, Elisabeth (1996). Stolthet og kvinnekamp. Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 8205244952.
- ^ «Minneord om Kari Skjønsberg» (PDF). Kvinnesaksnytt. 53 (1): 2. 2003.
- ^ «Nytt navn i Oslo-politikken». Aftenposten. 11. januar 1980.
- ^ Kari Skjønsbergs Minnefond
Eksterne lenker rediger
- (no) «Kari Skjønsberg» i Store norske leksikon