Karasjok fangeleir
Karasjok fangeleir, eller Lager 4 Karasjok som den het på tysk, lå i bygda Karasjok. I juli 1943 ble 374 politiske fanger og krigsfanger (overveiende jugoslaviske) plassert i konsentrasjonsleiren. Leiren ble drevet av SS og var en såkalt serberleir. [1] [2] [3]
Leiren lå sentralt i Karasjok. Mange karasjokinger hjalp krigsfangene fra Jugoslavia. Blant de som gav dem mat, omsorg og hjertevarme var Kirsten Svineng, kjent som «Mamma Karasjok». Hun ble en kjent figur blant de jugoslaviske fangene. I 1957 ble hun, sammen med andre som, med fare for sitt eget liv, hadde hjulpet fangene i Norge, invitert til Beograd som president Josip Broz Titos offisielle gjest. Hjelpen betydde mye, ikke bare på grunn av maten, men den moralske støtten var viktig. De følte at de ble møtt med godhet og at de ikke befant seg i et fientligsinnet land. Det var farlig å hjelpe, for SS fengslet og straffet de som ble tatt. [4] Hun ble også invitert til Oslo da Tito var på besøk i Norge. [5]
De jugoslaviske fangene kom til Norge og en gjennomgangsleir i Bergen i juni 1942. Der var de en måned før et nytt skip gikk via Tromsø til Finnmark, med transport videre til Karasjok. Før Tromsø var de 400 mann - men i Tromsø skjøt Gestapo alle de syke fangene. 26 ble da skutt. Til Karasjok kom det 374 jugoslaviske fanger i juli 1942. Etter fire eller fem måneder var kun 111 av fangene i live. Ved avslutningen av fangernes opphold i Karasjok. Kort før transporten derfra ble fangenes helse og styrke vurdert. De som ikke ble vurdert som nyttige slavearbeidere videre ble skutt.[6] Det vil si at 70 prosent av fangene som kom til Karasjok ikke overlevde. [7]
Fangenes oppgave i Karasjok å utvide veien til Karigasniemi i Finland, tre kilometer fra grensen. Disse fanger bygde en blodvei til Finland.
Minnesmerker rediger
Ved fangeleiren er det en krigsgravplass der de 350 drepte tvangsarbeiderne fra Jugoslavia var gravlagt. Etter krigen ble levningene flyttet til Botn jugoslaviske krigskirkegård der alle jugoslaviske graver fra Nord-Norge ble samlet.[8] Etter krigen ble det på gravplassen i Karasjok reist et minnesmerke med inskripsjon på norsk og serbisk-kroatisk: "Til minne om de jugoslaviske krigsfangene som mistet livet i Karasjok i årene 1940-1945 og som er [var ??] gravlagt her".
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Cveja Jovanovic: Blodveien. Til Nordpartisanavdeling. 1988.
- ^ Eirik Veums liste
- ^ Asbjørn Svarstad (8. november 2013). «Massakrer i Nord-Norge - utført av norske hirdmenn». Dagbladet. s. 19.
- ^ Joguslavisk fange i følelsesladet møte med Karasjok
- ^ Per Hansson: Mamma Karasjok. 1970.
- ^ Per Hansson: Mamma Karasjok. 1970.
- ^ Joguslavisk fange i følelsesladet møte med Karasjok
- ^ Regjeringen.no