Karakumkanalen
Karakumkanalen (også kalt Qaraqumkanalen, Kara Kum-kanalen og Garagumkanalen, russisk: Каракумский канал – Karakumskij kanal, turkmensk: Garagum kanaly) i Turkmenistan er verdens største kanal for irrigasjon og vannforsyning.
| Karakumkanalen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Turkmenistan | ||
| Type | Irrigasjonskanal | ||
| Lengde | 1 375 km | ||
| Fra | Amu-Darja | ||
| Til | Kizyl-Atrek | ||
| Byggeår | 1954-1988 | ||
 Karakumkanalen 38°15′16″N 57°49′09″Ø | |||
Kanalen ble påbegynt i 1954 og fullført i 1988, og den er seilbar over store deler av lengden på 1375 km. Den frakter over 13 km³ vann pr år fra elva Amu-Darja og over Karakumørkenen i Turkmenistan. Kanalen åpnet opp enorme nye områder for jordbruk, spesielt til spesialisert dyrking av bomull, som ble sterkt promotert av Sovjetunionen. Den knytter også Asjkhabad til en stor vannkilde. Dessverre medfører kanalens primitive konstruksjon at nesten 50 % av vannet forsvinner underveis, noe som har skapt innsjøer og dammer langs kanalen og forårsaket en stigning i grunnvannet som har medført en utstrakt salinisering av jordsmonnet. Kanalen er også en betydelig medvirkende faktor til miljøkatastrofen i Aralsjøen.
Dagens Karakumkanal var ikke det første store forsøket på å bringe vann fra Amu-Darja til Karakum. Tidlig på 1950-tallet ble byggingen av Store Turkmenkanal (russisk: Главный Туркменский канал – Glavnyj Turkmenskij kanal), som var ment å skulle starte mye lengre nord (nær Nukus, ikke langt fra Aralsjøen), og deretter løpe sørvestover mot Krasnovodsk. Kanalen skulle bruke rundt 25 % av Amu-Darjas vann. Arbeidene ble innstilt etter Stalins død, og den nåværende ruten til Karakumkanalen ble i stedet valgt.[1]
Referanser rediger
- ^ Nikolaĭ Gavrilovich Kharin, "Vegetation Degradation in Central Asia Under the Impact of Human Activities". Pp. 56-58. Springer, 2002. ISBN 1402003978. On Google Books
Eksterne lenker rediger
- Kart over Karakumkanalen - MSN Encarta Arkivert 26. juli 2008 hos Wayback Machine.