Karakterstykke er liedens instrumentale motstykke, som oftest for piano, eventuelt et soloinstrument og klaver. Stykkene hadde gjerne en beskrivende tittel, men inneholder ikke tekst.

Historikk rediger

I romantikken ble det svært populært med klaverstykker som bestod av bare én sats. Det hadde nok en sammenheng med av det var stort marked for slike stykker, for de kunne blitt framført hjemme hos høyerestående borgere. Slike stykker ble ofte brukt til å lære, spesielt unge piker, å spille piano. Men like viktig var det nok at disse småstykkene egnet seg godt til å uttrykke stemningene, og følelsene som komponistene var opptatt av i romantikken.

Titler rediger

Stykkene kunne ofte få titler som beskrev det utenommusikalske. Eksempler på navn er Draum, Skogsstillhet eller Sommerfugl (Grieg), og liknende. Men også mer generelle navn som Nocturne, Intermezzo, Preludium, Impromptu og Masurka. Disse beskrev gjerne formen, eller stilen til stykket.

Slike titler ble ofte gitt av komponistene selv, men også av utgiverne, for å tjene mer penger.

Komponister rediger

De fleste komponistene i romantikken skrev slike stykker. Man kan nevne bla. Chopin, Schubert, Schumann, Grieg, Brahms, Liszt og Mendelssohn.

Kilder rediger