Kapitalstruktur er sammensetningen av kapitalinstrumenter som finansierer en organisasjons eiendeler. En organisasjon er i hovedsak finansiert av en blanding av egenkapital og fremmedkapital. Fremmedkapital blir også referert til som gjeld. Egenkapital og fremmedkapital utgjør sammen passiva-siden av et selskaps balanse.

Noen organisasjoner benytter også såkalt «hybridkapital». Dette er kapital som noen av egenskapene til både egenkapital og fremmedkapital og følgelig er vanskelig å plassere under den ene eller den andre kategorien.

Kapitalstrukturen fremstilles i absolutte verdier i en organisasjons balanse. Men for å kunne sammenligne med andre og med tidligere år så brukes ofte forholdstall. Flere forholdstall brukes, men de mest brukte er soliditet og gjeldsgrad og fremmedkapital/egenkapital forholdet.

I Norge bokføres kapitalstrukturposter i kontoklasse 2 i henhold til den frivillige standardiserte kontoplanen NS 4102.

Analyse av optimal kapitalstruktur rediger

Systematiske studier av kapitalstruktur søker å forstå hvordan endringer i kapitalstruktur kan være verdiskaping og derigjennom endre verdien av et foretak. Utfordringen er å identifisere hvilke faktorer og friksjoner som særlig avgjørende for bedrifters beslutninger om kapitalstruktur.[1] Franco Modigliani og Merton Miller publiserte en banebrytende artikkel i 1958.[2] I den artikkelen viste de at dersom kapitalmarkeder hadde vært friksjonsløse og konkurransen i disse markedene hadde vært perfekt, så ville verdien av et foretak vært uavhengig av forholdet mellom egenkapital og gjeld. De viste også at friksjonsløse kapitalmarkeder og perfekt konkurranse er det naturlige analytiske utgangspunktet for å identifisere hvilke friksjoner og avvik fra perfekt konkurranse som er de viktigste for et foretaks kapitalstruktur.

To eksempler på markedsfriksjoner som betydning for selskapers verdi og for valg av kapitalstruktur er:

  • Selskapsskatt betales av overskudd etter at renter til fremmedkapitalen (lån) er betalt. Fordi fremmedkapital (lån) og egenkapital (aksjer) behandles skattemessig forskjellig, vil verdien av et selskap øke med høyere belåningsgrad.
  • Konkurs er kostbart. Det er store kostnader knyttet til advokater, etc. Høy belåningsgrad øker sannsynligheten for konkurs. På grunn av konkurskostnader vil den forventede verdien av et selskap falle med høyere belåningsgrad.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Berk, Jonathan; DeMarzo, Peter (2011). Corporate Finance (engelsk) (2 utg.). Pearson. s. 455. ISBN 9780132453226. 
  2. ^ Franco Modigliani og Merton H. Miller (1958). «The Cost of Capital, Corporation Finance and the Theory of Investment». The American Economic Review (engelsk). 48 (3): 261-297.