Kaperbåt
Kaperbåt betegner en privat, væpnet båt i pirattrafikk med sin regjerings godkjennelse. Kaperfarten startet på 1600-tallet. En kaper (betegner både båten og kapteinen ombord) fikk utstedt kaperbrev som legitimerte virksomheten og gav dem som drev den en viss rettslig beskyttelse da de unngikk å bli straffet som sjørøvere dersom de ble tatt til fange av fienden.
Kapertrafikk pågikk i krigstid og var en del av sjøkrigen. Virksomheten gikk ut på å ta kontroll over fiendens handelsskip og føre dem og deres last til egen havn som prise.
Kaperbåtene var av høyst varierende størrelse, fra 2 ½ til 50 lester. Bestykningen kunne variere fra en til ti kanoner.
I Norge spilte kapertrafikken en stor rolle under krigen mot England fra 1807 til 1814, spesielt på Sørlandskysten. Ca 70 kaperbåter ble utrustet i Kristiansand. 450 skip ble kapret og tatt inn til Norge i krigsårene, 300 av dem ble ført til Kristiansand. 14 skip ble rustet i Trondheim. En kjent norsk kaperkaptein var Paul Andreas Kaald.
Kaperbrev ble forbudt ifølge Pariskonvensjonen av 1856.