Kanopiske krukker
Kanopiske krukker ble benyttet av oldtidens egyptere under prosessen med skape mumier av de nylig avdøde. De var forseglete begravelseskrukker eller vaser av leire eller utskåret fra kalkstein[1] som ble benyttet for å bevare og oppbevare den dødes innvoller som tarmer, lever, nyrer, mage og andre deler som lett gikk i oppløsning. Disse ble kirurgisk tatt ut av den dødes kropp når den skulle behandles for mumifisering. Innvollene ble ikke samlet tatt vare på i en enkelt krukke, hvert organ fikk sin egen.
Praksisen med kanopiske krukker begynte under Det gamle rike og fram til senepoken, kanskje også fram til ptolemeisk tid da praksisen endret seg til å lagre innvollene i tøyremser og legge dem ved siden av den avdøde.[2]
Kanopiske krukker fra Det gamle rike hadde sjelden inskripsjoner, og hadde et enkel lokk. Under Mellomriket ble inskripsjoner mer vanlige, og lokken ble ofte formet som menneskelige hoder. Ved nittende dynasti ble hver av de fire lokkene formet som en av de fire sønnene til Horus, som voktere av organene. Navnet «kanopisk» reflekterte at de eldste egyptologer feilaktig assosierte krukkene med den greske legenden om Kanopos.[3]
Horus' fire sønner rediger
I tillegg til hieroglyfer, ble ofte figurer av gudene malt på kanopiske krukkene. Disse var Horus' fire sønner, vokterne av de dødes innvoller:
- Imset (avbildet som et menneske) var ansvarlig for leveren;
- Hapy (en bavian) ansvarlig for lungene;
- Duamutef (en sjakal) ansvarlig for maven;
- Kebehsenuf (en falk) ansvarlig for innvollene i den øvre delen av kroppen.
Alternativt kunne krukkene selv, eller lokket, være laget i en form som representerte guden.
Egypterne betraktet hjertet som sjelens sete og var derfor det eneste organet som ikke ble fjernet fra kroppen. Hjernen ble heller ikke tatt vare på ettersom den kun ble holdt ansvarlig for å produsere slim, og ble gjort flytende og fullstendig fjernet fra liket ved å bli sugd ut via neseborene.
Noen ganger ble lokket til krukkene modellert etter eller malt for å ligne på hodet til Anubis, sjakalguden for balsamering. Disse vasene har en langstrakt form og eksemplarer kan bli sett i museer, selv om de opprinnelig ble begravd i gravkammeret sammen med sarkofagen til den avdøde for å bevare kroppen noen lunde samlet etter døden.
rediger
Canopus (fra gresk: Κάνωπος, Kánōpos) var en kystby i oldtidens Egypt[5] og lå i Nildeltaet, i utkanten av dagens moderne Alexandria, omtrent 25 km fra byens sentrum,[6] nå delvis nedsunket under havet.[7] Kystbyen hadde navn etter legenden om styrmannen Kanopos (gresk: Κάνωβος), på latin Canopus, på skipet til Menelaos under Trojakrigen. I henhold til Evripides' drama Helena var han en kjekk ung mann som ble elsket av den egyptiske sannsigeren Theonoe, men følelsene var ikke gjensidige.[8]
Guden Osiris ble dyrket i Canopus i form av en vase med et menneskelig hode. Via en gammel misforståelse har navnet «kanopiske krukker» blitt overført av de første egyptologer til en hvilken som helst vase eller krukke med hodet til et menneske eller et dyr.
Noen etruskiske begravelseurner, ved at de har likheter i formen, blir også kalt for kanopiske krukker, laget av leire eller bronse, ofte plassert på en etterligning av tronen i gravkammeret, og hadde et mannlig eller et kvinnelig hode modellert på dem som representerte den avdødes ansikt og hvor hankene hadde formen til armene.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Shaw & Nicholson (1995), s. 59
- ^ Spencer (2007), s. 115
- ^ David (1999), s. 152
- ^ «A Complete Set of Canopic Jars», The Walters Art Museum
- ^ «Canopus (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ «Abu Qir (Canopus)», Egypt Sites
- ^ Alberge, Dalya (2. august 2015): «Ancient Egyptian underwater treasures to be exhibited for the first time», The Guaridan
- ^ Evripides: Helena, 865-1029; 1624-1657
Litteratur rediger
- Budge, Edward Wallis ([1925] 2010): The mummy; a handbook of Egyptian funerary archaeology. New York: Cambridge University Press. ISBN 978-1-108-01825-8.
- David, A. Rosalie (1999): Handbook to Life in Ancient Egypt. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-8160-3312-9.
- Gadalla, Moustafa (2001): Egyptian Divinities – The All who are The One. Greensboro, N.C.: Tehuti Research Foundation. ISBN 1-931446-04-0.
- Lurker, Manfred (2002): An illustrated Dictionary of The Gods and Symbols of Anicient Egypt, London: Thames and Hudson Ltd, ISBN 0-500-27253-0
- Murray, Margaret A. ([1963] 2004): The Splendor that was Egypt. Mineola, N.Y: Dover. ISBN 978-0-486-43100-0.
- Shaw, Ian; Paul Nicholson (1995): The Dictionary of Ancient Egypt. New York: Harry N. Abrams. ISBN 0-8109-9096-2.
- Spencer, A. Jeffrey, red. (2007): The British Museum Book of Ancient Egypt. London: British Museum Press. ISBN 978-0-7141-1975-5.
Eksterne lenker rediger
- Collection online : model / canopic jar, British Museum