Kanonbåt
Kanonbåt betegner et mindre marinefartøy eller krigsskip med kanoner som hovedbestykning. Kanonbåtene har relativt kraftig skyts, kaliber større enn 20 mm. Definisjonen av en kanonbåt er meget vid – mange steder blir en kanonbåt kun betegnet som en «båt med en eller flere kanoner». I så fall blir de fleste marinefartøyer verden over kanonbåter. På 1870-tallet begynte flere land å bygge mindre, bestykkede fartøyene og avhengig av detaljene ble de omtalt som kanonbåter eller kystpanserskip.[1] Tradisjonelt har derimot kanonbåter ofte vært mindre fartøyer, med et skyts kraftigere enn det størrelsen skulle tilsi, og kan således defineres som «liten, hurtiggående motorkanonbåt».[2] De har ofte belaget seg på hurtighet og manøvreringsevne – i motsetning til langt større krigsfartøyer (om enn bestykket med kanoner) som har ofret hastighet og manøvreringsevne til fordel for tykke panserbelter som egenbeskyttelse.
De første kanonbåtene etter denne beskrivelsen så dagens lys mot slutten av 1800-tallet, og har utviklet seg helt fram til i dag. Under andre verdenskrig bygget man for eksempel motorkanonbåter på samme skrog som motortorpedobåter, som på engelsk ble omtalt som motor gunboat (MGB).[3]
Kanonbåter i Norden rediger
De første kanonbåtene i Norge var rokanonbåter eller kanonjoller[4] fra slutten av 1700-tallet. Det vil si åpne båter som ble rodd og hadde en stor kanon i akterenden.[4] Kanonjoller ble innført i Sverige av admiralen og skibskonstruktøren Fredrik Henrik av Chapman på 1770-tallet. Etter visse modifikasjoner av konstruksjon og utstyr begynte kanonbåtene å bli dekket og utstyrt med seil. På 1860-tallet ble dampkanonbåter introdusert i den svenske marinen.[5]
De første danske kanonbåtene var joller, bevæpnet med en enkelt eller to kanoner, og beregnet på forsvar av havner, særlig Marinens havn i København. Under krigen med England 1807-1814, også kalt Kanonbåtkrigen, ble det satt i gang et omfattende byggeprogram. De store skipene var borte (tatt eller ødelagt av engelskmennene), og det var verken tid eller materialer nok til å bygge en ny flåte av store skip. I stedet ble det bygget rundt 200 kanonbåter, fordelt på to typer, kanonslupper med 76 mann om bord, og bevæpnet med 1-2 kanoner, og kanonjoller med et mannskap på 24 mann, og bevæpnet med en enkelt kanon. Begge typer var basert på tegninger av Fredrik Henrik av Chapman på 1760-tallet. Kanonene var typisk 18 eller 24 pund.[6][7]
Norge hadde egen marine fra 1814 og flertallet av båtene var utstyrt med kanoner av forskjellig størrelse: 8 kanonskonnerter, 46 kanonsjalupper, 2 kanonkuttere og 51 kanonjoller.
Mot slutten av 1800-tallet bygget man kanonbåter i tre klasser, enkelt kalt 1. klasse kanonbåt, 2. klasse kanonbåt og 3. klasse kanonbåt.
Fram til 1970 hadde Sjøforsvaret hurtiggående kanonbåter (MKB = MotorKanonBåt) av Storm-klassen. Disse ble utstyrt med seks Penguinmissiler omkring 1975 og betegnelsen ble endret til missiltorpedobåt (MTB). For øvrig var båtene fortsatt bestykket med en 76 mm og en 40 mm Boforskanon.
Referanser rediger
- ^ Lindström, Björn (1961): Skipet, Oslo: Gyldendal norsk forlag, s. 279
- ^ «kanonbåt», NAOB
- ^ «MGB 81», National Historic Ships UK
- ^ a b «kanonjolle», NAOB
- ^ Carlquist, Gunnar, red (1933): Svensk uppslagsbok. Bd 14. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB; s. 1100-1101
- ^ «Kapere og kanonbåde», Nationalmuseet i København
- ^ «Oversigt - Flåden 1801-1814», Flådens historie
