Kane’s kvinner

norsk novellesamling

Kane's kvinner er en norsk samling noveller, utgitt som bok nummer 46 i den 83 bind store serien om western-helten og US-marshalen Morgan Kane. Boka ble lansert i 1971, og forfatteren var Kjell Hallbing under pseudonymet Louis Masterson.

Kane's kvinner
Forfatter(e)Kjell Hallbing
Utgitt1971
ForlagBladkompaniet

Boka kom ut i Bladkompaniets pocketserie Stjernebøkene, som Stjerne-bok nr. 443, kostet fire kroner og var den første novellesamlingen som ble utgitt i serien. De seks novellene i boka hadde tidligere vært publisert i forlagets blad Western i årene 1968 til 1970, og dedikerte Kane-lesere som hadde fått med seg novellene der kunne nok føle seg skuffet over bokutgivelsen:[1]

Mange kvinner søkte lykken i hans favn.

Bare en av dem fikk retten til hans navn.
I hans skygge er det sand der intet gror,
en jaget mann får aldri blomster i sitt spor.

Kjell Hallbing oppsummerer Kanes forhold til kvinner (eller omvendt) i Balladen om Morgan Kane

Kane-bøkene er eksponenter for for en direkte kjønnshets, en utvetydig nedvurdering av kvinnen.

Tor Edvin Dahl om Kanes forhold til kvinner i Aftenposten under tittelen «Morgan Kane – en Wild West-fascist».[2]

Morgan Kane's holdning til kvinnen er tidstypisk, victoriansk, hyklerisk og undertrykkende. Det var nemlig slik i USA i 1880–90 årene, og det er der og da handlingen utspiller seg.

Kjell Hallbing tar til motmæle mot kritikken i avisdebatten i 1977 under tittelen «Oss undertrykkere imellom».[3]

Det er like irrelevant å summere opp hvor mange kvinner Kane har nedlagt, som å klandre Askeladden for å nedlegge stadig nye prinsesser...

Marianne Bergsmark etter å ha skrevet hovedoppgaven Kane's kropp i 1993.[4]
  • «Døden følger Morgan Kane» med saloonpiken Peggy Stephenson hadde tidligere vært publisert i Western nr. 34 i 1968. (Senere ble den også publisert i ActionMagasinet nr. 6 i 2000.)
  • «Morgan Kane's dobbeltgjenger» med kvinneskikkelsen Julie Martin hadde Western-leserne fått servert i nr. 23 i 1969.
  • «En felle for Morgan Kane» var hentet fra Western nr. 34 i 1969, med bankraneren Sylvia O'Day som lokkende kvinne.
  • «Farlig vilt» ble gjenbrukt fra Western nr. 52 1969 der Virginia «Ginny» Berger er den forlokkende.
  • «Uten stjerne» var fra Western nr. 3 1970, der Kane møtte Paula Shelley i baren hun drev.
  • «Dødskysset» var fra Western nr. 19 1970, der Patricia «Spinney» Delano med jobb på byens horehus er kvinnen Kane møter.

Stilt ovenfor Peggy, Julie, Sylvia, Ginny, Paula og Spinney ser Kane både utfordringer og muligheter, mens han må nedkjempe deres elskere, eks-elskere, rivaliserende beilere og menn de gjerne må beskyttes mot.

I sum gir imidlertid denne novellesamlinga, tittelen til tross, en noe begrenset oversikt over temaet. I Den store boka om Morgan Kane listes 79 kvinnenavn (alfabetisk) under tittelen «Kanes erobringer».[5]

Mottagelsen av boka rediger

Kane’s kvinner kom ut da Kane-serien var i ferd med å bli den helt store leser-suksessen, og måtte trykkes på nytt og på nytt... Mens den fortsatt ble utgitt i Bladkompaniets opprinnelige pocket-serie kom boka i minst fire opplag.[6] I tillegg ble den solgt i hardcover-versjon da Bladkompaniet i årene 1972-1974 lanserte serien i innbundet utgave, med to bøker i hvert bind.[7]

Kane's kvinner ble utgitt i Sverige i 1976 på B. Wahlströms Bokförlag som Hett blod,[8] i Danmark i 1978 på Winther som Kane's kvinder[9] og i Finland samme året som Kane ja naiset.[10] Også Island fikk sin Prenthusið-utgave som Leikur að eldi.[11]

Senere utgivelser rediger

Da Bladkompaniet i 1991 ga ut serien på nytt besluttet man å publisere bøkene i kronologisk rekkefølge, der man begynte med Kanes fødsel og sluttet med Den siste jakten. Nå havnet Kane's kvinner i et dobbeltbind, i bok nr 31, sammen med Menneskejeger. Da Bladkompaniet/Schibstedforlagene i årene 2002–2008 gjenutga bøkene i dobbet-pocket kom Kane's kvinner i 2007 som bok 60 i bind 59-60.

Etter at Aller forlag i 2008 tok over rettighetene kom bøkene fra 2009 enkeltvis, fortsatt i kronologisk rekkefølge, men med noen justeringer. Nå kom Kane's kvinner i 2013 som bok nr. 44,[12] en utgivelse som året etter ble lansert som lydbok av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, innlest av Jan Olav Simonsen.[13]

Plasseringen som bok 44 i serien er også beholdt i senere utgivelser, som i Cappelen Damms lydbokversjon fra 2020, lest inn av Torgeir Reiten.[14] (Der har imidlertid forlaget utgitt verket under feil tittel, som Kanes kvinner, uten genitivsapostrof. Rett nok korrekt norsk, men Kanes og Hallbings litterære univers er nå engang i apostrofenes USA, og forfatterens tittel Kane's kvinner.)

Endringen fra den opprinnelige serien til den nyeste, kronologiske rekkefølgen fikk ingen store konsekvenser for romanenes vedkommende. Det holdt stort sett å endre boknummer. For novellesamlingene var det ikke så lett, siden de enkelte novellene kunne omhandle ulike tider i Kanes liv. I praksis løste man det ved å beholde boktitlene, men stokke om på innholdet i enkelt-bøkene. Noen noveller ble tatt ut, noen satt inn. Med titler som Kane’s kvinner, Kane’s våpen, Lovens bøddel, Kane’s lov og Menneskejeger sto man jo nokså fritt i redigeringsprosessen, siden Kane stort sett omga seg med våpen, kvinner og egen lov i de fleste novellene - og uansett var en slags bøddel og menneskejeger.[15]

Referanser rediger

  1. ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 198-199
  2. ^ Gjengitt i Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014,side 30–31.
  3. ^ Gjengitt i Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014,side 39.
  4. ^ Gjengitt i Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014,side 32.
  5. ^ Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl.: Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 201.
  6. ^ Antall opplag er angitt på bokoversikt i 6. opplag av Udyret fra Yuma, Bladkompaniet 1972
  7. ^ Serien omfattet alle bøkene til og med Der ørnene dør. Se Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 322
  8. ^ morgankane.org[død lenke]
  9. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 22. oktober 2022. Besøkt 24. oktober 2022. 
  10. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 19. oktober 2022. Besøkt 24. oktober 2022. 
  11. ^ «morgankane.org». Arkivert fra originalen 20. oktober 2022. Besøkt 3. november 2022. 
  12. ^ Den store boka om Morgan Kane, Aller forlag 2014, side 322–323
  13. ^ Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
  14. ^ Presentasjon av Kane's kvinner på Cappelen Damms nettsider
  15. ^ En oversikt over endringene finnes i Den store boka om Morgan Kane, Atle Nielsen, Kjell Jørgen Holbye m. fl., Aller forlag 2014, side 324-325.

Kilder rediger