Kanarifelle
Kanarifelle (engelsk canary trap) er metode for å avsløre en informasjonslekkasje ved å gi ulike utgaver av et sensitivt dokument til hver mottaker. Dersom dokumentet eller sentral informasjon i dette blir lekket, kan felles avsløre hvilken versjon av dokumentet som har blitt lekket.
Metoden skal ha blitt brukt både mye og lenge i forbindelse med spionasje og etterretning. Uttrykket «kanarifelle» skal derimot ha blitt skapt av den amerikanske forfatteren Tom Clancy i romanen Patriotenes spill.[trenger referanse] Den oppdiktede rollefigur Jack Ryan beskriver i boken teknikken som han benyttet for å identifisere kildene til lekkasjer av graderte dokumenter:[1]
Det finnes seks forskjellige versjoner av hvert oppsummerende avsnitt, og hvert eneste eksemplar av rapporten har sin egen sammensetning av disse versjonene. Det finnes over tusen mulige sammensetninger, men bare seksognitti eksemplarer av selve dokumentet. Grunnen til at oppsummeringene er så – tja, skrikende, kan man kanskje si – er at de skal friste en journalist til å sitere dem ordrett i medier. Hvis han siterer noe fra to eller tre av disse avsnittene, vet vi hvilket eksemplar av rapporten han har sett, og dermed hvem som lekket den til ham.
Det finnes flere lignende teknikker som kan benyttes for å oppnå noe av det samme, ikke minst i forbindelse med digitalt innhold. Ett eksempel på dette er bruken av digitale vannmerker. Den norske juristen Sigurd Klomsæt mistet i 2012 advokatbevillingen etter at det ble funnet bevist at Klomsæt skal ha lekket politiets bilder av Anders Behring Breivik fra terroraksjonene 22. juli 2011 til mediene. Hvert eksemplar av de digitale bildene skal ha vært utstyrt med unike, digitale vannmerker.[2]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Clancy, Tom (1987); overs. av Oddvar Dahl og Trond Børrehaug Hansen (1989): Patriotenes spill. Tiden Norsk Forlag. ISBN 82-10-03424-3, s. 102.
- ^ Sigurd Klomsæt mister advokatbevillingen NRK.no