Kallesignal er et kjennetegn som identifiserer utsenderen av en radiosending.[1] Det kan bestå av et navn (for eksempel «Lillesand Radio») eller en bokstavkombinasjon (for eksempel «LAA») enten sendt på telefoni (opplest ved hjelp av stemmen), eventuelt med et bokstaveringsalfabet, eller sendt på telegrafi ved hjelp av morsealfabetet.

En radiostasjons oppkall til en annen spesiell radiostasjon består av den andre stasjonen sitt kallesignal fulgt av eget kallesignal. På amatørbåndene er «CQ»[2] oppkall til alle som mottar kallingen. «Mayday» eller «SOS» er nødkalling til alle som mottar sendingen.[trenger referanse]

Et kallesignal kan identifisere for eksempel en amatørradiostasjon, lokalradiostasjon, kringkastingsstasjon, kystradiostasjon, skipsradiostasjon, luftfartøy, flygekontrollenhet, satellittradiostasjon, politipatrulje, ambulanse, brannbil eller sentral for politi, brannvesen eller ambulanse.

En radiostasjon kan for identifikasjon bruke et kallesignal i den internasjonale kallesignallisten utarbeidet av FNs organer. I Norge brukes dette av mange sivile radiostasjoner, men ikke av kringkastingen som kun bruker det ordinære navnet på kanalen, f.eks. «NRK kanal 1».[trenger referanse]

Militære stasjoner i NATO-land bruker enten kallesignal i den internasjonale kallesignallisten eller egne taktiske kallesignaler som kan være vanskelige å identifisere av ukjente og som daglig endres.[trenger referanse]

Fly kan bruke registreringsbokstavene eller forkortelse som kallesignal. LN-ABC kan forkortes til LBC og kalles med «lima bravo charlie». Rutefly bruker vanligvis rutenummeret som kallesignal. SAS-Norge sin rute SK 123 kalles med «Scanor123» mens Norwegians rute DY456 kalles med «Norshuttle 456». En luftambulanse kan kalles med «Helidoc 03».[trenger referanse]

Identifikasjon kan også gjøres digitalt på kringkastingsmottakere i f.eks. FM-båndet, slik at man på en liten skjerm kan avlese navnet på stasjonen.

Eksempler på norske kallesignal rediger

I Norge er det Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som administrerer kallesignal, blant annet for radioamatører[3].

  • LAA – tre bokstaver1 identifiserer en norsk landbasert radiostasjon, for eksempel en kystradiostasjon eller en kringkaster.
  • LAA10 – tre bokstaver1 samt ett eller to siffer identifiserer en ubemannet radiostasjon, for eksempel en kringkaster.
  • LAAA – fire bokstaver1 identifiserer en skipsradiostasjon.
  • LA1A – to bokstaver1 etterfulgt av et siffer samt ytterligere 1-3 bokstaver identifiserer en amatørradiostasjon eller en annen spesialstasjon.
  • LAM1234- LAM etterfulgt av 4 sifre, (LA-monitor) tildeles radioamatører uten radioamatørsendelisens med medlemskap i Norsk Radio Relæ Liga, NRRL, som kan sende bekreftelser til radioamatører de har lyttet på.
  • LBA – Et kallesignal som starter med LB1 og en bokstav identifiserer en militær stasjon. Understasjoner kan ha ytterligere en karakter. Militære landbaserte radiostasjoner benytter som regel prefiksene JW og JX.
  • LL1000 – LL eller LJ samt fire siffer identifiserer en mindre fritidsbåt.
  • LK1000 eller LM1000 – LK eller LM samt fire siffer identifiserer et mindre fiskefartøy.
  • LN-AAA – LN etterfulgt av et bindestrek og tre bokstaver identifiserer et luftfartøy og dets radiostasjon. Den tredje bokstaven kan angi O for helikopter, G for seilfly(glider) og Y for mikrofly.
  • PR10000 – et kallesignal innledet med «PR» har vært brukt av privatradiostasjoner på 27 MHz båndet da de var konsesjonspliktige. På dette båndet var det svært vanlig å bruke selvvalgte kallenavn som kallesignal.
  • XX eller XXX, tre bokstaver for NDB, og to bokstaver for en svakere LOC, localiser, som er radionavigasjonssendere i båndet mellom langbølgen og mellombølgen som radiopeilesendere for fly og skipstrafikken. Kallesignalet sendes som langsom morse.

Eksempler på kallesignal for flyselskaper rediger

Fotnote rediger

1. Kallesignalene kan også begynne med:

  • 3Y (for Bouvetøya, Peter Is Øy og norske landområder i Antarktis),
  • JW (for Svalbard og Bjørnøya),
  • JX (for Jan Mayen),
  • eller et annet prefiks i serien LA-LN.

Referanser rediger

  1. ^ https://snl.no/kallesignal
  2. ^ Unanue-Zahl, Pål (29. oktober 2010). «Radioamatør fikk svar fra verdensrommet». VG (norsk). Arkivert fra originalen 19. august 2018. Besøkt 19. august 2018. «- Han svarte «CQ [Standard startsvar på et generelt oppkall], dette er Richard Garriott, NA1SS om bord på den internasjonale omstasjonen», sier Crandon til canadisk TV.» 
  3. ^ «Gjeldende kallesignalserie for radioamatører». Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). 27. april 2017. Arkivert fra originalen 18. august 2018. Besøkt 18. august 2018. «Gjeldende praksis for tildeling av kallesignal er at en får neste ledige kallesignal fra en liste som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) administrerer.»