Wikipedia

Kalasiris

Kalasiris var en sid, ettersittende kjole av nesten gjennomsiktig lintøy som ble båret av kvinner i det gamle Egypt, både i hoffet og overklassen, blant bønder og håndverkere. Kjolen utviklet seg til en enkel kjortel eller tunika som også ble brukt av menn, da gjerne utenpå schenti, egypternes hvite lendeklede, og under en tynn skulderkappe.

Tegning etter veggdekorasjon fra Egypts 18. dynasti som viser Nefertari (1292-1225 f.Kr.), farao Ramses IIs favoritthustru, iført plissert kalasaris og overdådig krone; nederst består den av en «gribbhette», tradisjonelt dronningplagg, som knyttet bæreren til gudinnen Nekhbet (i Øvre Egypt), og seinere Mut, for å understreke morsrollen. Bare prester og kongelige bar sandaler av papyrus. Andre gikk barbeint. Tegning etter veggdekorasjon fra Egypts 18. dynasti som viser Nefertari (1292-1225 f.Kr.), farao Ramses IIs favoritthustru, iført plissert kalasaris og overdådig krone; nederst består den av en «gribbhette», tradisjonelt dronningplagg, som knyttet bæreren til gudinnen Nekhbet (i Øvre Egypt), og seinere Mut, for å understreke morsrollen. Bare prester og kongelige bar sandaler av papyrus. Andre gikk barbeint.
Tegning etter veggdekorasjon fra Egypts 18. dynasti som viser Nefertari (1292-1225 f.Kr.), farao Ramses IIs favoritthustru, iført plissert kalasaris og overdådig krone; nederst består den av en «gribbhette», tradisjonelt dronningplagg, som knyttet bæreren til gudinnen Nekhbet (i Øvre Egypt), og seinere Mut, for å understreke morsrollen. Bare prester og kongelige bar sandaler av papyrus. Andre gikk barbeint.
Reintegnet veggmaleri av farao Amenhotep I (Amenophis) fra Egypts 18. dynasti. Amenhotep er iført lendeklede med gjennomsiktig kalasaris-kjortel for menn, kappe knytt på brystet, parykk med beskyttende uraeusslange og ellers rik utsmykning. I hendene holder han ankh (nilnøkkel, henkelkors), et oldegyptisk symbol på liv, og seremoniell, stilisert, krokformet hyrdestav og sliul (treskestokk eller pisk).

Historikk rediger

 
Portrettstatue av prins Rahotep i schenti (lendeklede) og prinsesse Nefer-T i kalasiris (trang, figurformet kjole av tynt lin). Fra det 4. egyptiske dynasti.
 
Oldegyptiske gråtekoner i grå, plisserte (eller bare folderike) kjoler som når opp til under brystene (enkelte har skuldersjal). Fra gravkammeret til Ramose, visir under faraoene Amenhotep III og Akhenaton, fra 1411-1375 f.kr.
 
Dronning Bintanat (Bentanath), datter av Ramses II (1303-1213 f. kr.) avbildet foran en mannlig guddom, sammen med dattera (med brei hårpisk, på sida av hodet) foran gudinne Nephtys. Veggmaleri fra gravruin i Dronningenes dal ved Luxor.
 
Rekonstruert kalasiris med frynsekant. Over skuldrene er det knytt en tynn kappe. Ellers tung parykk med kroneformet hårpynt, blankpolert håndspeil og sminkesaker, alt av gammelegyptisk modell. Utstilling i Royal Ontario Museum i Canada.
   
Bønder i det gamle Egypt, iført vanlig klesdrakt og med offergaver. Kvinnene har smale kalasiriser med ett skulderbånd, mannen bare et praktisk, knytt lendeklede, alt av lintøy. Veggmaleri fra gravkammeret til Amenemhêt, en høyere offiser under Thutmosis III ca. 1500-1450 f.Kr.
Ektepar høster papyrus, hun i vid, trolig plissert kalasiris med frynser, han i lang, forseggjort schenti (lendeklede), begge kanskje med parykker, ca. 1200-1000-tallet f.kr. Veggmaleri fra Sennutems grav i Deir el-Medina

Kalasiris, en enkel kjole av tynt lin, var det dominerende klesplagget for kvinner i oldtidas Egypt. Plagget er kjent fra de eldste avbildningene i Det gamle riket omkring 2700 f. Kr. til slutten av Det nye riket ca. 750 f. kr. Til å begynne med var kjolen trang og rørformet, trolig sydd sammen i den ene sida til et slankt skjørt som gikk fra anklene opp til brystet under armhulene og ble holdt oppe med to skulderbånd som var festet bak halsen, møttes foran og blottla brystene. Andre modeller hadde et enkelt bånd over den ene skulderen, men var fortsatt figurformet. Kjolen ble imidlertid vanligvis drapert på ulike måter av et stort firkantet stykke stoff. Etterhvert kom lette, sløraktige kapper knyttet på brystet. Kalasiris ble i forskjellige varianter som ettersittende, gjennomsiktige kjortler vanlig også for menn omkring 1500 f.Kr., etter påvirkning østfra. Kjortlene kunne også ha frynsekant eller være i andre farger enn hvitt.

På grunn av det varme klimaet gikk egypterne kledt luftig og lett. Den oldegyptiske sivilisasjonen var for øvrig svært tradisjonstro og konservativ, og klesdraktene forandret seg ganske lite gjennom den to tusen år lange historien fra Det gamle riket (ca. 2700–2000 f.Kr.) til Det nye riket (ca. 1500–750 f.Kr.). I motsetning til figursydde jakker, kjortler og bukser i Persia, India og Kina, ble klærne til de gamle egypterne, som grekernes og romernes, stort sett drapert omkring kroppen. De besto hovedsakelig av skjørt og lette kapper som ble knytt sammen eller holdt på plass av belter, krager og dusker. Plissering oppstod i Egypts tredje blomstringstid, Det nye riket, ca. 1580-950 f.Kr. Også andre plagg ble gradvis mer forseggjort. Under Det mellomste riket ca. 2065-1660 f.Kr. utviklet det seg sakte, men sikkert en kappe som man bar over skuldrene, samlet i en knute på brystet og brukte sammen med skjørtet. Drakten besto etterhvert av flere plagg som endret størrelse og drapering og ble båret sammen eller over hverandre. Det gjelder også kalasiris. Lin var det vanligste materialet, gjerne vevd til et fint, nesten gjennomsiktig tøy.

  •  
    Illustrasjon: Ancient Egyptian, Assyrian, and Persian costumes and decorations (1920)
  •  
    Illustrasjon: Ancient Egyptian, Assyrian, and Persian costumes and decorations (1920)
  •  
    Illustrasjon: Ancient Egyptian, Assyrian, and Persian costumes and decorations (1920)

Se også rediger

  • Schenti, gammelegyptisk lendeklede
  • Klaft, gammelegyptisk hodetørkle

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kalasiris&oldid=23182387»