Kai Eide

norsk politiker og diplomat

Kai Aage Eide (født 1949) er en norsk diplomat og politiker. Han har arbeidet med internasjonal sikkerhetspolitikk og krisehåndtering for Norge, FN og NATO. Han har vært rådgiver og statssekretær for Høyre, men har senere meldt seg inn i Arbeiderpartiet.[7]

Kai Eide
Eide i november 2018
Født28. feb. 1949[1][2]Rediger på Wikidata (75 år)
Sarpsborg (Østfold)[3]
BeskjeftigelseDiplomat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradCand.mag. (1976)[4]
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleGro Holm (20042019)[1]
PartiHøyre[5]
Arbeiderpartiet[6]
NasjonalitetNorge[2]
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1998)

Liv og virke rediger

Han ble født i Sarpsborg og vokste opp i Fredrikstad og Ski.[7][8]

Han studerte ved Universitetet i Oslo, men hadde flere avbrekk, blant annet som medlem av Unge Høyres sentralstyre[8] og som personlig rådgiver for Høyre-formann Erling Norvik. Han arbeidet også som pressesekretær i Europabevegelsen i Norge under generalsekretær Haakon Lie foran folkeavstemningen i 1972.[7][8][9]

Eide gikk Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1975 og ble ambassadesekretær i Bern og senere i Praha. Han var medlem av Norges delegasjon til Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE) ved dennes nesten 10 måneder lange møte i Beograd i 1977/1978 og delegat ved KSSEs møte i Madrid i vel seks måneder i 1980/1981.[8]

I 1984 ble Eide ambassadesekretær for Norges delegasjon ved NATO-hovedkvarteret i Brussel, senere assisterende direktør for sekretariatet til NATOs generalsekretær, først for Manfred Wörner, senere for Peter Carington.[8][10]

I 1989 kom Eide tilbake til Utenriksdepartementet som byråsjef, men ble samme år utnevnt av statsminister Jan P. Syse til hans statssekretær for internasjonale spørsmål. Syse-regjeringen gikk av i 1990, men Eide fortsatte å engasjere seg i Høyre og Europabevegelsen. Han tilhørte Kaci Kullmann Fives nærmeste krets. Eide stilte på Høyres liste i Akershus ved stortingsvalget 1993, men fikk ikke fast stortingsplass.[11][12][13] I 1994 var han den eneste, ved siden av Jan Petersen, som åpent sa seg villig til å bli vurdert som ny partileder i Høyre.[14][15]

Eide var ministerråd ved Norges delegasjon til NATO fra 1991 til 1993, rådgiver og stedfortreder for FN-fredsmegler Thorvald Stoltenberg i det tidligere Jugoslavia fra 1993 til 1995, leder for FNs operasjon i Bosnia-Hercegovina fra 1997 til 1998, Norges ambassadør til OSSE i Wien fra 1998 til 2002, Norges ambassadør til NATO i Brussel fra 2002 til 2006 og politisk direktør i Utenriksdepartementet fra 2006 til 2008.[8][10]

Eide var FNs spesialutsending til Kosovo for daværende generalsekretær Kofi Annan i 2004 og 2005.[8][10] Eide var senere generalsekretær Ban Ki-moons spesialutsending til Afghanistan fra 2008 til 2010.[7][8][16]

Han var spesialrådgiver i Utenriksdepartementet fra 2010 til 2014[8] og Norges spesialutsending til Kongo under rettssaken mot Joshua French i 2014.[8][17] Eide avsluttet sin karriere i utenrikstjenesten som Norges ambassadør i Stockholm fra 2014 til 2017.[8][18]

Utmerkelser rediger

I 1998 ble Kai Eide utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Bibliografi rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, snl.no, besøkt 19. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nettavisen.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d «Vår mann i Kabul». Dagsavisen: 28–30. 21. november 2009. 
  8. ^ a b c d e f g h i j k Norby, Reginald, Lundbo, Sten og Bech, Jon. «Kai Eide». Norsk biografisk leksikon. snl.no. Besøkt 24. februar 2024. 
  9. ^ «Norsk nær NATO-toppen». Aftenposten: 3. 13. juli 1987. 
  10. ^ a b c «Curriculum vitae: Ambassador Kai Eide: Political Director of the Norwegian Ministry of Foreign Affairs» (PDF) (engelsk). Utenriksdepartementet. Besøkt 24. februar 2024. 
  11. ^ «Kai Eide». Stortinget.no. 
  12. ^ «Kaci-kameratene». VG: 4. 30. mars 1993. 
  13. ^ «Satset alt, falt med Kaci». Østlandets Blad: 9. 14. september 1993. 
  14. ^ Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie: Opprør og moderasjon, 1975–2005. Oslo: Cappelen. s. 354–358. ISBN 82-02-39029-X. 
  15. ^ «Jeg ville støttet Foss». Aftenposten: 57. 18. september 2010. 
  16. ^ «FN-handleren i Kabul». Dagbladet. 19. desember 2009. Besøkt 23. februar 2024. 
  17. ^ ««Et øyeblikk av intens glede» for toppdiplomaten Kai Eide da Joshua French ble løslatt». Dagbladet. 18. mai 2017. Besøkt 23. februar 2024. 
  18. ^ Offisielt fra statsråd 23. mai 2014, regjeringen.no, besøkt 23. mai 2014.

Eksterne lenker rediger