Kabelelektrisk ferge
Kabelelektrisk ferge er en kabelferge eller en kortruteferge med elektromotor som henter strøm fra en strømførende kabel eller kontaktledning. Flere slike ferger er i drift i Sverige som vägfärja, enten som motorferge med egen fremdrift eller som kabeltrukket draferge avhengige av eksterne drivmidler. Dette er ikke nytt, helt siden elektrisk drift var mulig i slutten på 1800-tallet hadde det vært foretatt mange forsøk på elektrifisering av fergesamband og kanalbåttrafikk. Slike båter med ekstern elektrisk drift er kalt trolley boats, men bare om disse med kabel i luftspenn, eller cable electric boats uansett overføringssystem.
Kabel-elektrisk drift rediger
Det er fire forskjellige overføringsalternativer for å levere strøm til elektromotoren på fergefartøyet; for det første kan man strekke ut strømkabelen i luftspenn over ruten som den strømførende luftledningen over tog og trikk - eller i flytestilling som selve trekkekabelen. Kabelen kan taues i en neddykket kurve etter fergen eller kan legges på havbunnen, slik at den kan trekkes opp og senkes ned underveis i ruten.[1] Elektromotoren på en kabelferge gir kraft til vinsjer som trekke kabelen og dermed driver fergen framover.
I Sverige er det siste alternativet valgt for fergen «Vaxholmen» som forbant byen Vaxholm med Vaxholms fästning på øya Rindö over det 200 meter lange sundet Kodjupet som er trafikkert. Den ble ombygd i 2015 med elektromotor og en stor kabeltrommel for elektrisk drift.[2]
Historie rediger
Den første kabel-elektriske båten i historien var «Frank W. Hawley» som var ombygd fra den tidlige dampbåten «Ceres» av selskapet Cataract General Electric Company i Niagara Falls, hvor direktøren lånte sitt navn til båten. 19. november 1893 åpnet den for publikum og ble satt i trafikk på Erie Canal fra New York. Hawley lånte luftledningsdriften fra sporveien, men den ekstra avstanden betød at man måtte bruke kontakttralle som ble hengt på selve ledningen. Dette er en direkte anvisning til trolleybussdriften. Under prøvedriften viste det seg at det er vanskelig å følge luftledningen gjennom slusene, under broene og når kanalbredden var for stor. Dessuten hadde en finanskrise oppstått i 1893 slik at interessen raskt ble oppgitt.[3]
Forskjellige prosjekter var tatt opp og utprøvd, spesielt i Frankrike hvor det er et stort kanalsystem som var meget viktig for landets økonomi. Allerede i 1893 ble Bourgogne-kanalen elektrifisert som den første kommersielle suksessen for kabel-elektrisk drift i kanaltrafikk, hvor man tok opp sporet etter amerikaneren Hawley med et raffinert system med strøm hentet fra turbiner som genererte strøm når slusene åpnes og fylles. Kanalstrekningen var dermed usedvanlig billig; man trengte bare å bruke vannkraft skapt av selve vannføringen gjennom kanalen.[4] Kanalvirksomheten var viktig, hadde man opptil 24 000 kilometer kanaler på det europeiske kontinentet. De fleste kanalene som ofte var lite annet enn fylte grøfter kunne ikke takle motordrift med skovlhjul eller propell og tillot bare selvgående transport. Derfor ble elektrifiseringen hentet fram.
I tjue år var Bourgogne-kanalen i virksomhet ettersom kanalfolk for nærmest ingenting kunne ta seg fram ved å la elektromotoren på båten trekke kabelen uten å bruke skovlhjul eller propell. Den eneste kjente kabel-elektriske kanaltjenesten med propelldrift startet i 1899 da Léon Gérard elektrifiserte en strekning på fire kilometer langs Charleroi-kanalen i Belgia. Der ble motorbåter brukt som slepebåter for karavaner av kanalbåter, men var bare i drift i to år. Det var mer praktisk å bruke elektriske «muldyr» (electric mules), traktorkjøretøyer som rett og slett erstattet trekkdyrene som vanligvis var okse, hest eller muldyr.[5] Forbrenningsmotoren vant fram på kanalene, men interessen bare flyttet seg til fergevirksomheten.
I 1894 ble Strausberg-fergen åpnet med hånddreining som drivmiddel, men en viktig improvisering kom i 1915 da Strausberg jernbaneselskap (Strausberger Eisenbahn) kjøpte inn et nytt fergefartøy med navnet «Steffi» som hadde kapasitet til 100 passasjerer. Dette fergefartøyet som krysset innsjøen Straussee til byen Strausberg i Brandenburg, Tyskland eksisterer fremdeles i 2018 som rute F39 underlagt Verkehrsverbund Berlin-Brandenburg (VBB)[5] Her hadde tyskerne valgt kabel i luftspenn. Dette eksemplet ble kopiert av amerikanerne i California, hvor sambandet til Princeton over elven Sacramento ble elektrifisert i 1932. Princeton Ferry overlevde fram til en flom 4. februar 1950, som senket den og ødela kabeltårnene.[6]
På 1850-tallet var kabeltrekking innført som driftsmetode ved å ha en motor som trakk opp den undersjøiske kabelen (eller jernkjedet) og så lot den falle tilbake på bunnen. Compagnie de Tourage de la Basse Seine et de l`Oise i Frankrike var først ute med dampdrevne taubåter, men elektrisk drift kom i 1904, da man satte inn en motorbåt med tenderbåt med 18 tonn batterier som taubåt gjennom Harecastle-tunnelen på Trent and Mersey-kanalen i England. Fra 1914 ble batteridrift oppgitt til fordel for luftledningsdrift med strømavtager på motorbåtens tak mot tunneltaket.[7]
Den kabelelektriske fergen kom til Danmark i 1911 da kabelfergen mellom byen Svendborg på Fyn og øya Thurø over Skårupøresundet som var hånddrevet fra slutten av 1890-tallet, fikk luftledningsdrift i møte med trafikkveksten. Dette var begynnelsen på Thurøfærgen. Selve kabelfergen var bygd i 1908 av Jens Nielsen i Thurø med en lastekapasitet på 1,7 tonn, den ble erstattet med en bro i 1934.[8][9]
I 2013 ble en batteridrevet kabelferge tatt i bruk mellom Mjånes og Hisarøy i Sogn og Fjordane, Norge. KF «Hisarøy» med kapasitet til 49 passasjerer og 6 biler var bygd av Solund Verft AS for sambandet som måler omtrent 1,6 kilometer. Batteriene benyttes for kabeltrekking mellom havnene.[10] Dette var begynnelsen på en renessanse for kabelelektriske ferger ettersom det er blitt mulig å ha isolerte strømførende kabler i vannet, slik at man kan ha kraft til å drive vinsjene. I Sverige er flere kabelferger ombygd til elektrisk drift ved hjelp av strømførende kabler.
Galleri rediger
-
Kabelferge Steffi med luftledningspenn på innsjøen Strausee -
Steffi i Strausberg -
Canby Ferry på Willamette River i Oregon, USA, merk luftledningen og styrekabelen -
Kabelfergen Saga, som trafikkerer Hamburgsundslinjen i Båhuslen -
Kabelferge Přívoz Darová i Tsjekkia
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Electric Cable Ferry
- ^ «Linfärjan Vaxholmen». Arkivert fra originalen 13. september 2017. Besøkt 31. oktober 2018.
- ^ Kevin Desmond. s. 246
- ^ Kevin Desmond, s. 247
- ^ a b Kevin Desmond, s. 248
- ^ «HISTORIC PRINCETON FERRY». geocaching.com.
- ^ Kevin Desmond, s. 249
- ^ Thurø færge
- ^ Thurø Færgested
- ^ «Første batteridrevne bilferge i Norge». Arkivert fra originalen 1. november 2018. Besøkt 31. oktober 2018.
Litteratur rediger
- Kevin Demond; Electric Boats and Ships - A History McFarland & Company 2017 ISBN 978-1-4766-6515-3