Gravstedet KV17 som befinner seg i Kongenes dal nær dagens Luxor i Egypt. Graven er også kjent som "Belzonis grav", "graven til Apis", og "graven til Psammis, sønn av Nechois", er gravstedet til faraoen Seti I fra 19. dynastiet. Den er en av de finest dekorerte gravstedene i dalen, men er nå nesten alltid stengt for publikum på grunn av skader. Den ble først oppdaget av Giovanni Battista Belzoni[1] den 16. oktober 1817. Da han første gangen kom inn i gravstedet fant han veggmalerier i førsteklasses stand der malingen på veggene fortsatt så fersk ut og med kunstners maling og koster fortsatt på gulvet.[2]

KV17
.
Plassering i Egypt
KV17
Kongenes dal
Plassering i Egypt
Gravsted til Seti I
StedØstre delen av Kongenes dal
Oppdaget16. oktober 1817
Utgravd avGiovanni Battista Belzoni,
Howard Carter
Forrige: KV16
Neste: KV18

Den er det lengste gravstedet i dalen med 136 meter,[3] og den inneholder godt bevarte relieffer i all de elleve kammerne og siderommene. Et av kamrene som er bakerst, er dekorert med ritualet med Åpningen av munnen, som skulle vise at mumiens spise- og drikkeorganer funksjonerte ordentlig. På grunn av troen på disse funksjonene i livet etter døden, var dette et viktig ritual. En meget lang og fortsatt ikke fullstendig undersøkt tunnel leder vekk mot fjellsiden nedenfra der hvor sarkofagen stod i gravkammeret.

Sarkofagen ble flyttet på vegne av den britiske konsulen Henry Salt og har siden 1824 vært i John Soanes Museum i London. KV17 ble skadet da Jean-François Champollion, oversetteren av Rosettasteinen, fjernet et veggpanel på 2,26 x 1,05 m i en korridor med speilbildescener under hans ekspedisjon 1828-29. Andre elementer ble fjernet av hans samarbeidspartner Rossellini eller av den tyske ekspedisjonen i 1845. Disse scenene befinner seg nå i samlinger i Louvre, museer i Firenze og Berlin.

Graven ble kjent som "Apis’ grav" fordi Giovanni Belzoni fant en mumifisert okse i et side rom til hovedgravkammeret.

Mange av veggene i gravstedet har falt sammen eller det har dannet seg sprekker på grunn av utgravningene seint på 50-tallet og tidlig 60-tall som gjorde at fuktighetsnivået endret seg markant i steinen rundt.[4][5]

Referanser rediger

  1. ^ «The Tomb of Seti I». Travellersinegypt.org. Arkivert fra originalen 1. februar 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 1. februar 2011. Besøkt 27. februar 2011. 
  2. ^ Romer, John (1993). The Rape of Tutankhamun. Michael O’Mara Books Limited. s. 107. ISBN 2854791699 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  3. ^ «Pharaoh Seti I's Tomb Bigger Than Thought». Besøkt 19. april 2008. 
  4. ^ Romer, John (1993). The Rape of Tutankhamun. Michael O’Mara Books Limited. s. 25–30. ISBN 2854791699 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  5. ^ Romer, John (1993). The Rape of Tutankhamun. Michael O’Mara Books Limited. s. 49–50. ISBN 2854791699 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  • Reeves, N. & Wilkinson, R. H. The Complete Valley of the Kings, 1996, Thames and Hudson, London.
  • Siliotti, A., Guide to the Valley of the Kings and to the Theban Necropolises and Temples 1996, A.A. Gaddis, Cairo.
  • Belzoni, Giovanni, Narratives of the operations and recent discoveries in Egypt and Nubia:... 1820

Eksterne lenker rediger