Jus primae noctis

retten til den første natt

Jus primae noctis, latin for «retten til den første natt» (fransk: droit de seigneur), var inntil 1700-tallet angivelig en godseiers eller adelsherres rett til å ha den første natt med bruden når en av hans leilendinger giftet seg.

Vasilij Polenov: Le droit du Seigneur (1874).
En gammel mann bringer sine unge døtre til godseieren.

Det er uklart i hvilken utstrekning, om i det hele tatt, denne retten ble praktisert. På 1700- og 1800-tallet ble den av mange sett på som et historisk faktum, mens den i nyere tid blir nesten helt avvist av historikere. Det er dog vanskelig å avgjøre hvilke regler som kan ha eksistert sosialt og i spesifikke regioner, men som en generell og vedtatt legal statutt i europeiske land kan den dog helt avvises.

Den spiller imidlertid ofte en rolle i litteraturen, eksempelvis i Mozarts opera Figaros Bryllup, hvor handlingen dreier seg om kammertjeneren Figaros snedige avverging av at hans herre, grev Almaviva, skal håndheve denne retten overfor den skjønne Susanna.

Brudenugg rediger

Brudenuggen er det folkelige navn på den som får ligge først med brura. Peter Christen Asbjørnsen har et erotisk eventyr med samme tittel. Jenta skal giftes bort, men lover sin kjæreste, skredderen, at han uansett skal få henne på bryllupsnatta. Brudgommen overrasker dem i mørket, men brura klarte i tide å hoppe ut av senga og gjemme seg bak hodegjerdet, slik at ektemannen kun fikk hånda full i skredderens greier da han grep etter hennes kjønnsdeler. Han tror kona er likeens utstyrt som ham selv. For mange alen rødt klede og flere tønner salt påtar skredderen å sy om kona for ham, slik at de i tillegg får tilbringe hele honningmåneden sammen.

Litteratur rediger