Junge Freiheit («unge frihet», forkortet JF) er en tysk ukeavis for politikk og kultur som ble etablert i 1986. Den betegner seg som konservativ. Avisen har vært gjenstand for flere kontroverser. I 1990-årene og begynnelsen av 2000-årene ble den til dels oppfattet som et organ for deler av høyrefløyen i CDU og i en viss grad en daværende nasjonalliberal fløy innen FDP. Andre omtalte avisen som høyreorientert, nasjonalistisk eller som del av det europeiske nye høyre. Med AfDs gjennombrudd i tysk politikk fra rundt 2017 har den i sterkere grad knyttet seg til dette partiet, og blitt omtalt av den konservative avisen Die Welt som et «ideologisk moderskip» for høyrepopulisme i Tyskland.[2] Avisens opplag ligger per 2020 på rundt 30 000, en tredobling siden årtusenskiftet.

Junge Freiheit
LandTyskland[1]
TypePeriodikum, ukeavis
Frekvens1 uke
Grunnlagt1986
Sjefredaktør(er)Dieter Stein
SpråkTysk[1]
Politisk posisjonHøyresiden
HovedkontorBerlin
ISSN0932-660X
OCLC985719616
Nettstedhttps://jungefreiheit.de/ (tysk)

Historie rediger

Avisen ble grunnlagt av studenter i Freiburg i 1986 med den daværende nittenåringen Dieter Stein som sjefredaktør. Grunnleggerne så på avisen som en reaksjon på det de oppfattet som 68-generasjonens dominans blant universitetslærerne.

Rundt årtusenskiftet lå opplaget på i underkant av 10 000. Fra rundt 2003 har opplaget økt jevnt til rundt 30 000 per 2020. Redaksjonslokalene ligger på Hohenzollerndamm i Berlin, der avisen har holdt til siden 1995. Mellom 1993 og 1995 hadde avisen kontor i Potsdam. I 1994 ble trykkeriet avisen brukte utsatt for en brannstiftelse. Gjerningspersonene ble ikke tatt. Avisen flyttet etter dette til hovedstaden. Avisen har vært kritisk til den tyske rettskrivningsreformen.

Avisen publiserer et bredt spektrum av forfattere, som regel til høyre for det politiske sentrum. Leserundersøkelser tidlig i 2000-årene viste av avisens lesere ofte har høyere utdanning.

Tidlig i 2000-årene ble avisen en periode nevnt i rapportene om mulige grunnlovsstridige aktiviteter fra den tyske innenlandsetterretningstjenesten i to delstater. Avisen gikk til sak om dette, og ble representert i prosessen av FDP-politiker og tidligere riksadvokat Alexander von Stahl, som også er en aktiv støttespiller for avisen. Avisen vant frem med denne saken i 2005, da høyesterett avgjorde at det var et brudd på pressefriheten å drive overvåkning av avisen.

Statsviteren Eckhard Jesse uttalte i 2008 at avisen et tiår tidligere hadde tilhørt en slags gråsone mellom den etablerte konservatismen (assosiert med f.eks. CDU) og mer høyreorienterte miljøer, men at avisen per 2008 i hovedsak måtte regnes til «det demokratisk-konservative spektrum», selv om også enkelte mer høyreorienterte stemmer slapp til i avisen.[3]

Med AfDs gjennombrudd i tysk politikk fra rundt 2017 har avisen knyttet seg tettere opp mot dette partiet, og blitt omtalt av Die Welt som et «ideologisk moderskip» for høyrepopulisme i Tyskland.[2]

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 stilte avisen seg klart på Ukrainas side, og kritiserte AfD-ledelsen for manglende solidaritet med det ukrainske folket. Stein har også kritisert høyreradikale miljøer for å lefle med Putin.[4][5]

Referanser rediger

  1. ^ a b (på en, fr, es, zh-hans, ar) The ISSN portal, Paris: ISSN International Centre, ISSN 1819-1819, ISSN 0932-660X, Wikidata Q70460099, https://portal.issn.org/ 
  2. ^ a b Ein Besuch im „ideologischen Mutterschiff“ des Rechtspopulismus i Die Welt
  3. ^ Eike Kellermann: «Viel Lärm um fast nichts». Leipziger Volkszeitung, 5. mai 2008.
  4. ^ Die extreme Rechte im Russland-Ukraine-Krieg
  5. ^ Russlands Krieg entlarvt Europas Rechte

Litteratur rediger

  • Alexander von Stahl: Kampf um die Pressefreiheit. Chronologie eines Skandals. Die Verfassungsbeschwerde der Wochenzeitung 'Junge Freiheit' wegen Verletzung der Meinungs- und Pressefreiheit durch Verfassungsschutzberichte des Landes NRW. Reihe Dokumentation, Edition JF, Berlin 2003/2004, Band 5-7: ISBN 3-929886-15-4, ISBN 3-929886-17-0, ISBN 3-929886-18-9

Eksterne lenker rediger