Pave Julius III (født 10. september 1487 i Roma som Giovanni Maria Ciocchi del Monte, død 23. mars 1555 i Roma) pave fra 7. februar 1550 til sin død. Han var sønn av en fremstående jurist og utdannet seg i klassisk romersk litteratur hos humanisten Raffaele Lippo Brandolini. Senere studerte han jus ved universitetene i Perugia og Siena. I 1513 ble han gjort til erkebiskop av Siponto, og fra 1520 også biskop av Pavia.

Julius III
Julius III
Født10. sep. 1487[1][2]Rediger på Wikidata
Roma
Død23. mars 1555[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest, katolsk biskop (1514–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Pave (1550–1555)
  • Cardinal-Bishop of Palestrina (Roman Catholic Suburbicarian Diocese of Palestrina, 1543–)
  • biskop (–1530)
  • kardinal (1536–)
  • katolsk erkebiskop (1513–1544) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversità degli Studi di Siena
Università degli Studi di Perugia
FarNN del Monte[5]
NasjonalitetKirkestaten
GravlagtGrotte Vaticane
DåpsnavnGiovanni Maria Ciocchi del Monte
Valgt7. februar 1550
ForgjengerPaul III
EtterfølgerMarcellus II
Våpenskjold
Julius IIIs våpenskjold

Under plyndringen av Rom våren 1527 ble han av Klemens VII gitt som gissel til keiser Karl Vs soldater, men ble reddet av kardinal Pompeo Colonna og unngikk å bli drept.

På begynnelsen av 1530-tallet var Ciocchi del Monte pavelig legat i Nord-Italia. Han ble utnevnt til kardinal av San Vitale i 1536 av Paul III, og i oktober 1543 til kardinalbiskop av Palestrina. 13. desember 1545 åpnet han Trient-konsilet sammen med kardinalene Marcello Cervini og Reginald Pole.

Da Paul III døde 10. november 1549 tok det hele ti uker før kardinalene – splittet mellom de keisertro, de franske og de som støttet Farnese-slekten – klarte å samle seg om en ny pave. Til keiser Karl Vs ergrelse[trenger referanse] ble Ciocchi del Monte valgt ved enighet mellom de franske og Farnese-tro kardinalene, og tok navnet Julius III.

Julius forsøkte å megle mellom Karl V og den franske kong Henrik II, men uten å lykkes.[trenger referanse] Allerede da han besteg pavestolen var han svært giktbrudden og uinteressert i både politikk og pavegjerningen, og foretrakk å vie seg til mesénskap.[trenger referanse] Han utnevnte Giovanni Pierluigi da Palestrina til kormester Capella Giulia i Peterskirken.

Julius III' pontifikat var i samtiden gjenstand for en del skandaler, hvorav den størte knyttet seg til hans adoptivnevø. I 1547 hadde Julius ansatt en 14 år gammel gategutt, Innocenzo del Ciocchi del Monte. Da han ble pave gjorde han straks den da 17 år gamle gutten til kardinal. Innocenzo var overhodet ikke egnet til en slik rolle. Konstellasjonen gav også opphav til spekulasjoner og fantasier. Senere ble Innocenzo anklaget for mord og voldtekt og ble innesperret i et kloster.[6]

Julius er i ettertid imidlertid mest kjent for sin interesse for kunst, og regnes som den siste av de typiske renessansepavene.[trenger referanse]

Han døde av gikt 23. mars 1555 og ligger begravet i Grotte Vaticane, under Peterskirken.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 35, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Juli III, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0035033[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Julius (Julius III.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id julius-julius-iii[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Collins, Roger: Keepers of the Keys of Heaven. A History of the Popes (London: Phoenix, 2009); s. 356.
  7. ^ ciocc, lest 29. mars 2022

Eksterne lenker rediger


 
Forgjenger:
Paul III
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Marcellus II