Julius August Christian Fleischer
Julius August Christian Fleischer (født 8. september 1907 i Fredrikstad, død 17. oktober 2003) var en norsk diplomat.[1][2]
| Julius August Christian Fleischer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. sep. 1907 Fredrikstad | ||
| Død | 17. okt. 2003 (96 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han var sønn av grosserer Johan Christian Severin Fleischer (1868–1941) og Amalie Christiansen (1879–1954). Broren, byrettsjustitiarius Carl Johan Seckman Fleischer (1903–81), var far til professor dr.juris Carl August Fleischer. Etter examen artium 1926 arbeidet Julius August Fleischer innen internasjonal shipping til 1937. Han arbeidet for Utenriksdepartementet fra 1937. Etter studieopphold i Tyskland og Frankrike, tok han i 1939 utenriksdepartementets aspirantkurs. Han giftet seg i 1941 med Magnhild Othilie Sundby (1916—1998).[3]
Posteringer rediger
- 1937–1940 legasjonssekretær og senere attaché ved legasjonen i Warszawa
- 1940–1947 sekretær og etterhvert chargé d'affaires ved legasjonen i Stockholm, ledet avviklingen av legionens krigsadministrasjon.
- 1947–1949 byråsjef og leder for UDs administrasjonskontor
- 1949–1951 chargé d'affaires a.i. ved legasjonen i Athen, Hellas
- 1951–1958 generalkonsul i Cape Town, Sør-Afrika
- 1958–1962 ambassadør ved Norges ambassade i Buenos Aires, Argentina
- 1962–1970 generalkonsul i New York City
- 1970–1972 ambassadør ved Norges ambassade i Bern, Sveits
- 1973–1975 ambassadør ved Norges ambassade i Santiago de Chile
Fleischer avleverte sine akkreditiver til Chiles president, Salvador Allende, den 29. august 1973.[4] Etter kuppet den 11. september 1973 ble Fleischer anklaget for å ha nektet å bistå chilenske opposisjonelle som søkte tilflukt på ambassadens område. Kritikken kom i særlig grad fra svenske radioreportere som hadde observert at to chilenske venstre-opposisjonelle som forsøkte å komme unna militærjuntaens politi, var blitt avvist av ambassaden. Senere ble det hevdet at også en annen gruppe var blitt avvist.[5] Etter omfattende kritikk i pressen ble Utenriksdepartementets inspektør for utenrikstjenesten, ambassadør Per Vennemoe, sendt til Santiago for å undersøke saken.[6] Utenriksminister Knut Frydenlund sendte den 1. november[7] diplomaten Frode Nilsen til ambassaden som ambassaderåd med vide fullmakter for å ta seg av flyktninge- og asylspørsmålene ved ambassaden. Ambassadør Fleischer ble noe senere hjemkalt for "samtaler" i Utenriksdepartementet. I en uttalelse til pressen 21.11.1973 sa utenriksminister Frydenlund at omtalen av forholdene ved ambassaden i Santiago hadde vært overdrevne i pressen, men etter hans egen og Utenriksdepartementets mening hadde ambassadør Fleischer forholdt seg for passiv og hadde inntatt en holdning som var fremmed for det norske synet på det som foregikk i Chile.[8][9][10][11] Fleischer fortsatte som ambassadør til Chile til 1975 da Frode Nilsen overtok som ambassadør.
-
Julius August Fleischer overleverte sine akkreditiver til Chiles lovlig valgte president Salvador Allende (1908–1973) -
Etter militærkuppet i 1973 tok general Augusto Pinochet (1915–2006) makten.
Utmerkelser rediger
- K. St. Olavs Orden 1966,
- K. Svenska Vasaordenen,
- Dronning Elizabeth IIs kroningsmedalje 1953 fra Storbritannia
- Stk. Maiordenen fra Argentina
Referanser rediger
- ^ Fleischer, Julius A. C. i Hvem er Hvem, 1973.
- ^ Leidulv Namtvedt, August Fleischer, nekrolog i Aftenposten den 3. november 2003.
- ^ Konas dødsår hentet fra gravferdsetaten i Oslo
- ^ De oopplevde 11. september 1973 i NRK den 10. desember 2006
- ^ Aftenposten 9.10.1973: «Uklar "norsk" episode i Chile»
- ^ Aftenposten 11.10.1973: «Chile-episoden granskes av mann fra UD»
- ^ Datoen er nevnt i Frode Nilsen, en utdypende artikkel av Reginald Norby i Store norske leksikon.
- ^ Aftenposten 21.11.1973: "Fleischer blir fortsatt i Chile»
- ^ Chile-ambassadens holdning opp i Stortinget: Frydenlund beklager i VG den 9. november 1973.
- ^ Kuppet som vekket vår generasjon i Bergens Tidende den 7. september 2003.
- ^ Ifølge Frode Nilsen som var ambassaderåd 1973–1975 og deretter ambassadør ved ambassaden i Santiago, og i 1993 utga biografien På post i Latin-Amerika, jamfør En uvanlig diplomat ser tilbake i NTB tekst den 29. november 1993.