Jules Perahim
Jules Perahim, også kjent som S. Perahim, (født Iuliuș eller Julius Blumenfeld 24. mai 1914 i București, død 2. mars 2008 i Paris) var en rumensk-født kunstmaler.
| Jules Perahim | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jules Blumenfeld 24. mai 1914[1][2][3][4]  București[5] | ||
| Død | 2. mars 2008[1][2][3][6] (93 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Grafisk designer, universitetslærer, kunstmaler, litograf | ||
| Ektefelle | Agnia Bogoslava | ||
| Parti | Det rumenske kommunistpartiet | ||
| Nasjonalitet | Romania (1944–) Frankrike Kongedømmet Romania (–1940) Sovjetunionen (1940–1944) | ||
| Gravlagt | Père Lachaise Grave of Vanci | ||
| Medlem av | Accademia delle Arti del Disegno | ||
Biografi rediger
Jules Perahim ble født i en jødisk familie. Han studerte hos de rumenske avantgardistene Nicolae Vermont og Costin Petrescu, og tegnet allerede som 17-åring for det surrealistiske tidsskriftet unu.[7] I 1931 var han en av grunnlegerne av tidsskriftet Pulă. Organ Universal, der allerede tittelen («kukk») ble til en skandale, noe som førte til en etterforskning for «spredning av pornografi». I februar 1932 organiserte Marcel Iancu en separatutstilling for ham, men den store suksessen uteble.[7] Perahim skrev og tegnet for progressive tidsskrifter. Hans tegninger og malerier fra denne perioden kombinerer ekspresjonistiske og surrealistiske elementer med filigran-liknende detaljer i et fantastisk landskap. Perahim var medlem av det fra 1924 illegale kommunistiskpartiet.[7] Sine iøynefallende, antifascistiske bilder utstilte han i 1936 i București og Brașov, noe som tiltrakk Jerngardens oppmerksomhet.[7] I 1938 viste han sine bilder hos John Heartfield i Prag.
Som jøde hadde Perahims liv vært i fare siden 1938 på grunn av de antisemittiske lovene i Romania, noe som førte til at han flyktet, full av idealisme, til Sovjetunionen i 1939 eller 1940.[7] I Kaukasus arbeidet han i en leir. Han reiste tilbake til București i august 1944 i sovjetisk armeuniform.[7]
I Folkerepublikken Romania ble sosialistisk realisme kunstens partidoktrine. Perahim unndro seg ikke, og tilpasset seg i sitt arbeid som bokillustratør og scenograf. Han ble professor ved Teaterhøyskolen i București og redaktør av tidsskriftet Arta plastică. Da han fikk en mulighet til å reise til Vesten i 1969, bestemte han seg for å hoppe av og bosatte seg i Paris. Der begynte han igjen å male surrealistiske bilder.
Perahim var gift med skuespillerinnen Agnia Bogoslava, og, i sitt andre ekteskap, med Marina Vanci.[8]
Bøker, illustrasjoner og utstillinger (utvalg) rediger
- Nina Cassian: Nică fără frică. Illustrasjoner: Jules Perahim. Bucureşti : Ed. Tineretului, 1953
- Nina Cassian: Niki, der Tapfere. Dt. Nachdichtg: Else Kornis. Illustrasjoner: Jules Perahim. București: Verl. f. fremdsprachige Literatur, 1958
- Gellu Naum: Poem despre tinereţea noastra. Illustrasjoner: Jules Perahim. București : Ed. Tineretului 1960
- Tudor Arghezi: Stihuri pestrite. Illustrationer: Jules Perahim. București : Ed. Tineretului 1960
- Gellu Naum: Soarele calm. Illustrasjonen: Jules Perachim. București : Ed. p. lit 1961
- Mihai Eminescu: Poezii. Illustrasjoner: Jules Perahim. București : Ed. Tineretului 1961
- (Hrsg.): Kämpferische Grafik in Rumänien - Grafica militantǎ romîneascǎ. București, Editura Meridiane, 1963
- Alexandru Macedonski: Poema rondelurilor. Illustrasjoner: Jules Perahim. București, Ed. p. lit 1968
- René Crevel: Illustrasjoner: Jules Perahim. Paris, Europe 1985
- Estelle Pietrzyk: Perahim. La Parade Sauvage, 15. november 2014 – 8. mars 2015 i Museum für moderne und zeitgenössische Kunst Straßburg (MAMCS)
Videre lesning rediger
- Roland Prügel: Im Zeichen der Stadt : Avantgarde in Rumänien (1920–1930). Köln: Böhlau, 2008. Zugl.: Freiburg (Breisgau), Univ., Diss., 2006 (på tysk)
- Stefana Sabin: Der letzte Surrealist Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., i: faust-kultur (på tysk)
- Lothar Lang: Jules Perahims Revolutionszyklus: ein Beispiel sozialistischer Modernität, i: Bildende Kunst, 1959, s. 340-343 (på tysk)
Referanser rediger
- ^ a b RKDartists, «Jules Perahim», RKD kunstner-ID 62613[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11919079h, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 25763, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00072751[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00138491, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Roland Prügel: Im Zeichen der Stadt, 2008, S. 140–145
- ^ Marina Vanci-Perahim, bei DNB
Eksterne lenker rediger
- (de) Verk av og om Jules Perahim i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Verk av eller om Jules Perahim i bibliotekene i (WorldCatkatalog)
- Jules Perahim, ved Europeana