Juleoblat
Juleoblater (polsk: opłatki, entall opłatek; litauisk: kalėdaitis inngår i østeuropeiske katolske juletradisjoner. De benyttes i polske, slovakiske og litauiske hjem under familienes «julevigilie» – Wigilia.
| Juleoblat | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Juletradisjon | ||
| Opprinnelse | Polen | ||
| Hovedingredienser | hvetemel | ||
De usyrede flatbrødlignende oblatene er bakt av rent hvetemel og vann; de er vanligvis rektangulære og identiske i konsistens med den vanligste type hostier som benyttes under den katolske messe. De er preget med detaljerte religiøse julemotiver, som kan variere for eksempel mellom fødselsscenen fra stallen i Betlehem, til Maria med barnet, og til Betlehemsstjernen.
Polsk tradisjon rediger
I familier som følger polsk skikk tilbyr den enkelte den andre (alle de andre i familien) å bryte av en liten del av sin opłatek. Slik skjenker alle rundt julebordet en gave (latin: oblatio) til hverandre, sammen med en velsignelse. Denne brødsbrytelsen og utvekslingen av velsignelser er uttrykk for tilgivelse mellom to mennesker, og skal minne familiemedlemmene om Gud og om julens og familiens betydning.
En slik velsignelse kan lyde: «Jeg ønsker deg god helse og lykke, og Guds rike velsignelse, og at alle dine planer og at det du måtte ønske deg må gå i oppfyllelse». Med barn kan velsignelsen være mer rett frem, som at barnet må få gode karakterer, og foreldrene bli ved god helse.
Dette er en svært ukomplisert skikk, og den har stått sin prøve gjennom århundrer.
Tradisjonelt brytes og gis hvite opłatki til familiemedlemmer, mens fargede opłatki gis til familiens kjæledyr. Dette er i respekt for dyrenes nærvær som vitner av Kriste fødsel i stallen i Betlehem.
Litauisk tradisjon rediger
Før kūčiosmåltidet tar til, deler litauiske familier med hverandre kalėdaitis. Juleoblaten kan også kalles plotkelė, paplotėlis, plokštainėlis eller dievo pyragai, alt etter hvilket område av Litauen man er knyttet til. Det serveres en tallerken midt på bordet med like mange juleoblater som det er personer som deltar ved måltidet. Hvert familiemedlem får så en hver av de usyrede oblatbrødene. Det skjer slik og ved at man utveksler noen ord: Familieoverhodet, det vil si den eldste men ofte rett og slett faren, tar en oblat og gir til et familiemedlem og ønsker God Jul. Man svarer: «Måtte Gud gi at vi er alle samlet igjen til neste jul», og bryter av et stykke av oblaten. Dette fortsetter til familieoverhodet har gitt hver og en sin egen oblat.
Etterpå er alle nøye med utveksle hilsener og gi bruddstykker til alle de nærværende, hver en især. Det er viktig at ingen glemmer noen. Den person som holder i oblaten forsøker å forhindre at ikke et svært stort stykke blir brutt av.
Når alle har utvekslet oblater, fremlegger hver og en sine stykker for familiens overhode. Han betrakter da stykkene i deres utstrakte hånd, og sier noe om hvordan de er samlet. Etter dette vender alle tilbake til sine plasser og spiser sine stykker.
Skikkens opphav rediger
Tradisjonelt spores skikken tilbake til tidlig kristendom (Antidoron) og sees på som en ikkesakramental forespeiling av mottakelsen av den hellige eukaristi. Som juleskikk har opłatek sitt opphav i Polen og var vel utbredt allerede på 1600-tallet. Den spredte seg fra polsk adel (szlachta) til hele det polsk-litauiske samvelde og til nabolandene.
Etter Polens delinger fikk skikken patriotiske overtoner, man ønsket at alle biter av Polen måtte samles og landet vinne sin selvstendighet. Det var fra den tid at man ved bakingen begynte å prege religiøse motiver på oblatbrødene.
Kilder rediger
- Oplatki Wafers: Preserving Polish Christmas Eve Tradition. Besøkt 3/1/2005.
Eksterne lenker rediger
- (en) Christmas wafers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
