Wikipedia

Judas stamme

Judas stamme (hebraisk: יְהוּדָה, Yehuda; «prisning») er i henhold til Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) var en av de tolv stammene i oldtidens Israel. Etter utvandringen fra Egypt og erobringen av Kanaan av de israelittiske stammene en gang etter 1200 f.Kr.[1] fordelte Josva landet blant de tolv stammene. Fra erobringen av Kanaan og til opprettelsen av det første kongedømmet Israel en gang rundt 1050 f.Kr. var Judas stamme en del av en løs sammenslutning av stammene i Israels land. Det eksisterte ingen sentral autoritet, hverken politisk eller religiøst, og i vanskelige tider valgte folket en midlertidig leder kjent som dommere (høvdinger), se Dommernes bok. Da trusselen fra filisterne økte besluttet de israelittiske stammene å opprette et sterkt monarki for å møte utfordringene. Den første kongen var Saul som kom fra Benjamins stamme,[2] som på den tiden var den minste av alle stammene.

Portugisisk emblem for Judas stamme.

Etter Sauls død forble alle stammene bortsett fra Judas stamme lojale til Sauls hus mens Judas stamme valgte David som sin konge. For en tid var kongedømmet delt i et nordlig rike og sørlig rike, det nordlige styrt av Sauls sønn og etterfølger Isjbosjet mens David styrte kongeriket Judea. Etter Isjbosjets død ble rikene forent under David. Davids sønnesønn Rehabeam førte til en gang rundt 930 f.Kr. at de nordlige stammene under Jeroboam fra Efraims stamme skilte seg fra Davids hus ved å gjenopprette kongedømmet Israel. Stammene til Juda og Benjamin forble lojale til Davids hus. Disse stammene gjenopprettet kongedømmet Judea som eksisterte fram til Judea ble erobret av babylonerne en gang rundt 586 f.Kr. og hele befolkningen ble deportert.

Da jødene kom tilbake fra landflyktigheten i Babylon ble stammetilknytningen forlatt, antagelig på grunn av det var umulig å gjenopprette de tidligere landområdene som stammene tidligere hadde hatt. De særskilte religiøse rollene for Levis stamme og Kohen (etterkommerne av de første prestene) ble bevart, og hele befolkningen som sådan ble kalt for israelitter. Disse skillene eksisterer den dag i dag.

Judas landområder og byer rediger

 
Området til Judas stamme er representert i oransje i sør på dette kartet over israelittenes stammer.

Betlehem og Hebron var de fremste byene innenfor stammens område.

På høyden av sin makt var Judas stamme den ledende stammen i kongedømmet Judea, og okkuperte det meste av området i kongedømmet, unntatt en liten region i nordøst som var besatt av Benjamins stamme, og en enklave i sørvest som var okkupert av Simeons stamme. Etter styret til Salomo ble kongedømmet Israel delt i to, Josefs hus i nord utgjorde ti av stammene: Gad, Sebulon, Asjer, Simeon, Naftali, Josef, Dan, Ruben, Levi, mens kongedømmet Judea i sør utgjorde to av stammene, Judas stamme og Benjamins stamme.[3] Senere forlot Levis stamme Josefs hus og kom også tilbake til Judea.[4] Ordet jøde er avledet fra ordet Judea som opprinnelig refererte til en etterkommer fra kongedømmet Judea, men kunne også henvise til en etterkommer av Benjamin og Levi.

Størrelsen på området til Judas stamme betydde at i praksis hadde det fire adskilte regioner:

  • Negev (hebraisk «Sør»): den sørlige delen av landet, utkanten av et ørkenområde, men egnet for gjete sauer.
  • Shephelah (hebraisk «Lavlandet»): kystregionen, mellom høylandet og Middelhavet som ble benyttet for jordbruk, særlig korn.
  • Villmarken: den ubebodde området umiddelbart til Dødehavet, og nedenfor havnivået. Det var vilt og knapt mulig å bo i og preget av dyr og folk som ikke var ønsket velkommen andre steder, som fredløse, og dyr som bjørner og leoparder. I bibelsk tid var denne regionen ytterligere delt inn i tre seksjoner: villmarken En Gedi,[5] villmarken Judea,[6] og villmarken Maon.[7]
  • Høylandet: det høytliggende platået som lå mellom Shephelah og villmarken, med berglendt topper, men svært fruktbar jord. Denne regionen ble benyttet for produksjon av korn, oliven, druer, og annen frukt, og således produsert olje og vin.

Kongedømmet Judea ble erobret av babylonerne en gang rundt 586 f.Kr. og befolkningen ble deportert. Da jødene kom tilbake fra den babylonske landflyktigheten var deres stat under romersk tid kjent som Judea,[8] den greske formen av ordet Judea i referanse til oldtidens sørlige kongedømme Judea. I dag betrakter de fleste jøder deres etnisitet som et medlem av den moderne staten Israel, imidlertid bibelsk etter styret til Salomo var ordet Israel en referanse til Josefs hus framfor Judea.[9] Flere profetiske hendelser i Bibelen lister også Israel og Judea adskilt, som to instanser som Jeremias bok 3:11-12[10] og Sakarjas bok 11:14[11] I dag har stammetilknytningen blitt forlatt, antagelig på grunn av umuligheten å etablere de tidligere stammeområdene. Imidlertid har de særskilte religiøse rollene til Levi og Kohanim blitt bevart, og hele befolkningen kaller seg israelere. Dette gjelder fortsatt i dag.

Opprinnelse rediger

 
Løven er symbolet på Judas stamme. Løven er hyppig representert i jødisk kunst, slik som denne skulpturen utenfor en synagoge.

I henhold til Tora besto stammen av etterkommere av Juda, den fjerde sønnen til Jakob og Lea. En del bibelforskere ser på dette som en etiologisk myte skapt i ettertid for å forklare stammens navn og knyttet seg således til andre stammer i den israelittiske sammenslutningen.[12] Med Lea som matriarkat (stammor) anser bibelforskerne at stammen ble antatt av teksten forfattere for å ha vært en del av den opprinnelige israelittiske sammenslutningen.[12]

Som andre stammer i kongedømmet Judea var Judas stamme i sin helhet ikke til stede i oldtidens Debora-kvadet. Framfor å være fraværende er de beskrevet som uvillige å gi støtte i slaget mellom israelittene og deres fiende. Tradisjonelt har dette blitt forklart til grunner at det sørlig kongedømmet lå «for langt unna» til å rekke fram til slaget, men forskeren Israel Finkelstein et al. hevder den alternative forklaringen at det sørlige kongedømmet var ganske enkelt et ubetydelig bakevje av jordbruksfolk på den tiden da diktet ble skrevet, en gang på 1100-tallet f.Kr.[13]

Karakter rediger

Judas stamme var den ledende stammen i kongedømmet Judea. David og den kongelige slekt tilhørte denne stammen, og ætten fortsatte etter at kongedømmet falt i Exilarch (hebraisk ראש גלות Rosh Galut; «eksilets hode»), det vil si lederne i landflyktigheten. Den tradisjonelle jødisk tro var at (den jødiske) Messias ville komme fra Davids hus, basert på Herrens løfte til David om evig trone for hans ætt.[14]

I Evangeliet etter Matteus 1:1-6 og Lukas 3:31-34 i Det nye testamente er Jesus Kristus beskrevet som et medlem av Judas stamme i sin slekt.[15]

Flere betydningsfulle jødiske ledere har tilhørt Judas stamme. Eksempelvis de boklige profetene Jesaja, Amos, Habakkuk, Joel, Mika, Obadja, Sakarja, og Sefanja. Senere under den babylonske landflyktigheten var Exilarch (offisielt anerkjente samfunnsledere) hevdet å nedstamme fra Davids hus, og da landflyktigheten ble avsluttet var Serubabel, lederen av de første jødene som kom tilbake til provinsen Yehud, også av Davids ætt, det samme var Shealtiel (eller Salathiel), en noe mystisk figur, og Nehemja, en av de tidligste og mest prominente guvernørene av Yehud. I romersk tid var de som hadde denne posisjonen Nasi (prins) etter Semaiaj, hevdet slekt til David via Hillel den eldre som det ble sagt slektet via sin mor fra Davids ætt.

Skjebne rediger

 
Løven av Judas stamme er også representert på byvåpenet til byen Jerusalem.

Som en del av kongedømmet Judea overlevde Judas stamme ødeleggelsen av Israel av assyrerne og ble isteden underlagt fangenskapet i Babylon. Da fangenskapet ble avsluttet var også skillene mellom stammene visket ut til fordel for en felles identitet som jøder. Ettersom Simeon og Benjamin hadde vært små partnere i kongedømmet var det Juda som ga navnet til deres identitet, som jøder.[16][17]

Etiopias tradisjoner, nedtegnet og utarbeidet i en avhandling fra 1200-tallet, Kebre Negest, hevder avstamming fra et følge av israelitter som reiste sammen med dronningen av Saba fra hennes besøk hos kong Salomo i Jerusalem, og hvor hun ble gravid med Menelik I av Etiopia, grunnleggeren av det salomoiske dynasti i Etiopia. Både kristne og jødiske tradisjoner hevder at disse jødene var hovedsakelig fra Dans stamme og Judas stamme, derav mottoet på ge'ez «Mo'a 'Anbessa Ze'imnegede Yihuda» («Løven av Judas stamme har erobret»), inkludert i titlene til keiseren av Etiopia, «kongers konge», gjennom hele det salomoiske dynasti. Frasen «Løven av Judas stamme har erobret» finnes også i Johannes' åpenbaring i Det nye testamente.

Andre grupper, som de svarte hebraisk israelitter, hevder også avstamming til Judas stamme.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Kitchen, Kenneth A. (2003): On the Reliability of the Old Testament, Grand Rapids, Michigan. William B. Eerdmans Publishing Company. ISBN 0-8028-4960-1
  2. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 9:1-2
  3. ^ Nettbibelen: Første kongebok 11:29-39
  4. ^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 11:14 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
  5. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 24:1[død lenke]
  6. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 1:16; Evangeliet etter Matteus 3:1[død lenke]
  7. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 23:24[død lenke]
  8. ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Matteus 2:22[død lenke]
  9. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 14:9; 23:22 Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine.; og 23:27 Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine.
  10. ^ Netbibelen: Jeremias bok[død lenke]
  11. ^ Nettbibelen: Sakarjas bok 11:14[død lenke]
  12. ^ a b Jewish Encyclopedia
  13. ^ Finkelstein, Israel: The Bible Unearthed
  14. ^ Nettbibelen: Jesajaboken 9:6-7[død lenke]; Jeremias bok 33:15-21[død lenke]; Andre Samuelsbok 7:12-16; Salmenes bok 89:35-37[død lenke]
  15. ^ Nettbibelen: Matteus 1:1-6[død lenke]; Evangeliet etter Lukas 3:31-34[død lenke]
  16. ^ Ordbok til begreper relatert til jødedommen Arkivert 8. februar 2007 hos Wayback Machine., fakultet for religiøse studier, Universitetet i California (engelsk)
  17. ^ Who Is a Jew? Origins of the Words «Jew» and «Judaism» (jewfaq.org); se også Where does the word «Jew» come from? Arkivert 7. juni 2011 hos Wayback Machine. ved rabbiner Naftali Silberberg (askmoses.com)

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Judas_stamme&oldid=23959469»