Wikipedia

Juan Manuel Santos

colombiansk politiker
Dette navnet følger spansk navneskikk og alfabetiseres derfor etter det første av de to etternavnene.

Juan Manuel Santos Calderón (født 10. august 1951 i Bogotá i Colombia) er en colombiansk journalist, økonom og konservativ politiker, som var Colombias president fra 2010 til 2018. Han representerer Partido Social de Unidad Nacional («det sosiale partiet for nasjonal enhet» – også kalt «U-partiet», spansk: Partido de la U), som Santos er en av grunnleggerne og lederne av.

Juan Manuel Santos
Født10. aug. 1951[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Bogotá
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, samfunnsøkonom, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Colombias president (2010–2018)
  • Minister of Defense of Colombia (2006–2009)
  • Minister of Finance and Public Credit (2000–2002) Rediger på Wikidata
Utdannet ved
7 oppføringer
University of Kansas
London School of Economics
Harvard Kennedy School
Tufts University
The Fletcher School of Law and Diplomacy
Kansas State University
Colegio inediluz
EktefelleMaría Clemencia Rodríguez Múnera (1987–)
FarEnrique Santos Castillo
SøskenEnrique Santos Calderón
Luis Fernando Santos
PartiPartido Social de Unidad Nacional (2005–)
Partido Liberal Colombiano (–2005)
NasjonalitetColombia
Utmerkelser
11 oppføringer
Nobels fredspris (2016)[5][6]
Fulbright-programmet
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2015)[7]
Storkjede av Infante Dom Henriks orden[8]
Kew International Medal (2017)
Storkjede av Frihetsordenen[8]
Boyacá-ordenen
San Carlos-ordenen
Konstantinordenen
José Matías Delgado-ordenen
Global Citizen Awards (2015)[9]
Nettstedjuanmanuelsantos.com Rediger på Wikidata
Signatur
Juan Manuel Santosʼ signatur
Juan Manuel Santos på Commons
Nobels fredspris
2016
Logoen til Partido de «la U», partiet grunnlagt av Santos Calderón i 2005 for å samle daværende president Álvaro Uribes tilhengere i ett parti.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Santos kommer fra en innflytelsesrik familie i colombiansk politikk. Hans grandonkel Eduardo Santos var landets 20. president fra 1938 til 1942,[10] mens hans fetter Francisco Santos Calderón var visepresident under Álvaro Uribe.[10]

Santos gikk på Colegio San Carlos,[11] en katolsk privat videregående skole i Bogotá, under ledelse av benediktinerordenens Monasterio de Tibatí. Der hadde han det meste av sin skolegang til 1967, da han gikk inn i den cololombianske marine og begynte ved Admiral Padilla kadettskole i Cartagena. Der tok han eksamen i 1969.

Ham fortsatte i marinen til 1971.[12] Han studerte så ved University of Kansas i USA der han avsluttet med en eksamen i økonomi. Så tok han master i sosialøkonomi ved London School of Economics, og fortsatte ved Harvard Extension School og Fletcher School of Law and Diplomacy.[13] med mer utdannelse innen økonomi og dessuten i journalistikk, jus og diplomati.

Yrkeskarriere rediger

Santos var hovedforretningsfører for den colombianske kaffedelegasjon ved International Coffee Organization i London, manager for avisen El Tiempo og spaltist i 14 dagsaviser.[trenger referanse]

Politiker rediger

Under regjeringen César Gaviria var han i 1991 minister for utenrikshandel. I 1992 begynte hans fireårige periode som formann for den VII. FN-konferanse for handel og utvikling. I 1999 ble han president for ECLAC - Den økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia. Fra 2001 til 2002 var han direktør for Corporación Andina de Fomento (CAF).

Forsvarsminister rediger

Santos ble i 2006 forsvarsminister, på ren tid preget av flere politiske skandaler, inkludert en intervensjon i Ecuador mot FARC-geriljaen. Han har også vært og minister for finans og offentlig kreditt.[14]

I 2008, under Santos tid som forsvarsminister, kom den såkalte Falsos positivos-skandalen (Escándalo de los falsos positivos) i Colombia, der det ble avslørt at den colombianske armé skulle ha drept mer enn 3700 uskyldige,[15] ikledt dem geriljauniform, og presentert de døde kroppene som seire i krigen mot Farc- og ELN-geriljaene.[16] Bonussystemet ble utnyttet av mange soldater, og majoriteten av de døde som ble presentert og utløste utbetalinger skulle ha vært fattige gutter og piker i tenårene.[17][18][19] Santos innførte som forsvarsminister et bonussystem der soldater fikk penger og begunstigelser for drepte geriljasoldater.[20] Ifølge Human Rights Watch var drapene systematiske.[16]

President rediger

Santos ble valgt til landets president fra 7. august 2010 til 7. august 2014 etter å ha beseiret motkandidaten Antanas Mockus i det nasjonale presidentvalget i 2010.[21] Ved presidentvalget i 2014 ble han gjenvalgt for fire nye år, etter å ha beseiret Óscar Iván Zúñiga (CD) i andre valgrunde.[22]

 
Annonseringen fra nobelkomiteen om at Santos mottok fredsprisen i 2016.

Han ble tildelt Nobels fredspris i 2016[23][24][25] for sin innsats for å prøve å skape fred i den colombianske konflikten. Santos og FARCs leder Timoleón Jiménez ble enige om en fredsavtale som skulle ende konflikten, men Colombias innbyggere stemte nei til forslaget i folkeavstemningen om Colombias fredsavtale 2016.

Referanser rediger

  1. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1951[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028305, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Roglo, Roglo person ID p=juan+manuel;n=santos[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Juan Manuel Santos Calderón, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id santos-calderon-juan-manuel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nobelprize.org, besøkt 7. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BOE ID BOE-A-2015-2134[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.atlanticcouncil.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b «CIDOB - CIDOB». CIDOB. Arkivert fra originalen 18. oktober 2014. Besøkt 7. oktober 2016. 
  11. ^ «El Colegio San Carlos ha sido un gran formador de líderes, destacó el Presidente Santos» (spansk). Bogotá: Colombia, Office of the President. 6. februar 2011. Besøkt 5. juli 2013. 
  12. ^ «Colombia tiene un nuevo Presidente. Juan Manuel Santos Calderon, Cadete NA 42» [Colombia has a new President. Juan Manuel Santos Calderon, Cadet NA 42] (spansk). Escuela Naval de Cadetes. 6. august 2010. Arkivert fra originalen 7. juli 2011. Besøkt 3. oktober 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. juli 2011. Besøkt 7. oktober 2016. 
  13. ^ http://www.presidencia.gov.co/prensa_new/ministerios/defensa.htm
  14. ^ «EN SUS PUESTOS : - Archivo Digital de Noticias de Colombia y el Mundo desde 1.990 - eltiempo.com». eltiempo.com. Besøkt 7. oktober 2016. 
  15. ^ http://colombiareports.com/colombia-news/news/9866-over-3500-extrajudicial-killings-in-colombia-2002-2009.html
  16. ^ a b http://www.dn.se/nyheter/varlden/hopp-om-fred-i-colombia/
  17. ^ http://www.latinamerika.nu/militarer-i-falsos-positivos-skandalen-frislappta
  18. ^ http://www.eltiempo.com/colombia/justicia/mas-de-dos-mil-colombianos-habian-sido-asesinados-en-falsos-positivos-segun-informe-de-la-fiscalia_6378648-1
  19. ^ http://www.elespectador.com/node/138003/
  20. ^ «Vinnaren har förberett sig i 25 år». sydsvenskan. 22. juni 2010. 
  21. ^ «Latin American Herald Tribune - Venezuela Resumes Relations It Severed with Colombia». www.laht.com. Arkivert fra originalen 25. februar 2021. Besøkt 7. oktober 2016. 
  22. ^ «“Fui fiel a mis promesas”: Santos a La U». www.semana.com. Besøkt 7. oktober 2016. 
  23. ^ «Announcement - Nobel Peace Prize 2016 | Nobels fredspris». nobelpeaceprize.org. Arkivert fra originalen 9. oktober 2016. Besøkt 7. oktober 2016. 
  24. ^ Lyons, Kate (7. oktober 2016). «Nobel peace prize 2016 announcement - live». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. oktober 2016. 
  25. ^ Lyons, Kate (7. oktober 2016). «Nobel peace prize 2016 announcement - live». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. oktober 2016. 

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Álvaro Uribe  		 
Colombias president
(7. august 2010–7. august 2018)
 Etterfølger:
 Iván Duque 
Forgjenger:
 Camilo Ospina Bernal  		 
Colombias forsvarsminister
(7. august 2006–22. mai 2009)
 Etterfølger:
 Gabriel Silva Luján 
Forgjenger:
 Juan Camilo Restrepo  		 
Colombias minister for finans og offentlig kreditt
(7. august 200–7. august 2002)
 Etterfølger:
 Roberto Junguito Bonnet 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Juan_Manuel_Santos&oldid=23863737»