Josias von Heeringen
Josias von Heeringen (født 9. mars 1850 i Kassel, død 9. oktober 1926 i Berlin) var en tysk offiser. Han ble Preussens krigsminister, og senere general på Vestfronten under første verdenskrig.
| Josias von Heeringen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. mars 1850[1] Kassel[2] | ||
| Død | 9. okt. 1926[1] (76 år) Charlottenburg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Invalidenfriedhof | ||
| Utmerkelser | 17 oppføringer
Pour le Mérite
Den sorte ørns orden Æresborger av Kassel (1914) Jernkorset av 2. klasse Königlicher Kronen-Orden 1. Klasse Kommandeurkreuz II. Klasse des Ordens vom Zähringer Löwen Großkreuz des Bayerischen Militär-Verdienstordens Komtur des Großherzoglich Hessischen Verdienstordens Großkreuz des Oldenburgischen Haus- und Verdienstorden des Herzogs Peter Friedrich Ludwig Rutekronens husorden Großkreuz für Souveräne des Ordens der Württembergischen Krone Komtur des Friedrichs-Ordens Storkors av Sankt Stefans orden Storbånd av Leopoldsordenen Storbånd av Den oppadstigende sols orden 2. klasse av Den hellige skatts orden Order of Osmanieh 1st Class | ||
Bakgrunn rediger
Bakgrunn rediger
Han var sønn av den kurhessiske Oberhofmarschall og teaterintendant Josias von Heeringen (1809–1885) og hans hustru Karoline von Starkloff (1817–1871). Hans yngre bror var August von Heeringen (* 26. november 1855 i Kassel; † 29. september 1927 i Berlin) tjenestegjorde senere som høytstående marineoffiser og var sjef dor admiralstabeb.
Karriere rediger
Josias von Heeringen ble offiser i 1867 og ble hardt skadet i den fransk-prøyssiske krigen 1870-71. Han fikk i 1895 kommandoen over det 117. infanteriregiment, ble generalmajor og avdelingssjef i krigsministeriet i 1898, generalløytnant i 1901, øverstkommanderende for 22. divisjon i 1903 og, med generals grad, øverstkommanderende for 2. armékorps i 1906.
Krigsminister rediger
I 1909-13 var han Preussens krigsminister og lyktes i å gjennomføre den store utvidelsen av arméen.
Første verdenskrig rediger
Da første verdenskrig brøt ut i 1914 fikk Heeringen kommandoen over 7. armé, som fikk i oppgave å forsvare Alsace-Lorraine-grensen. I oktober ble Heeringens armékvarter flyttet til den franske fronten og ble der satt inn mellom 1. og 3. armé.
I august 1916 ble Heeringen forflyttet til kystforsvaret ved Østersjøen. I november 1918 forlot han militæret.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- (de) Thilo Vogelsang: «Heeringen, Josias Oskar Otto von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 8, Duncker & Humblot, Berlin 1969, ISBN 3-428-00189-3, s. 196 f. (digitalisering).
| Forgjenger: Karl von Einem |
Preussens krigsminister |
Etterfølger: Erich von Falkenhayn |