Joshua Chamberlain
Joshua Lawrence Chamberlain (8. september 1828 – 24. februar 1914) var en universitetsprofessor fra Maine som meldte seg frivillig inn i nordstatshæren uten å ha hatt noen formell militærutdannelse, og ble en høyt respektert og dekorert offiser under den amerikanske borgerkrig. Han oppnådde rangen brigadegeneral (og midlertidig generalmajor). For hans opptreden ved slaget ved Gettysburg ble han tildel æresmedaljen. Han ble beæret med oppgaven å lede unionstroppene under kapitulasjonsseremonien for Robert E. Lees infanteritropp fra nordlige Virginia ved Appomattox, Virginia. Etter krigen tjente han som en republikansk guvernør over Maine i fire perioder og fortsatte siden som underviser og senere rektor.
| Joshua Chamberlain | |||
|---|---|---|---|
 Mildertidig Gen.maj. Joshua Lawrence Chamberlain | |||
| Født | 8. september 1828 Brewer, Maine | ||
| Død | 24. februar 1914 Portland, Maine | ||
| Beskjeftigelse | Arméoffiser, universitetslærer, politiker, forretningsdrivende, redaktør  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Bowdoin College Bangor Theological Seminary | ||
| Ektefelle | Fanny Chamberlain (1855–) | ||
| Søsken | Thomas Chamberlain | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Pine Grove Cemetery[1] | ||
| Medlem av | Phi Beta Kappa | ||
| Utmerkelser | Medal of Honor | ||
| Kallenavn | Lion of the Round Top (Løven av Round Top) | ||
| Troskap | USA | ||
| Våpenart | Union Army, United States Army | ||
| Tjenestetid | 1861 - 1866 | ||
| Militær grad | Brigadegeneral | ||
| Kommandoer | 20th Maine infanteri 1st Brigade, 1st Divisjon, V Corps | ||
| Deltok i | Den amerikanske borgerkrig | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Borgerkrigstjeneste rediger
Slaget ved Gettysburg rediger
Chamberlain oppnådde berømmelse ved slaget ved Gettysburg, hvor hans heroiske forsvar av Little Round Top ble fokuset for mange publikasjoner og historier. Han ble sendt til å forvare den sørlige bakken av Little Round Top av oberst Strong Vincent, og befant seg da, sammen med sitt regiment, 20th Maine, på unionslinjens absolutte venstre flanke, med 83rd Pennsylvania, 44th New York, og 16th Michigan infanteriregimenter til høyre. Han forstod fort hvorfor Vincent påpekte den store taktiske fordelen det innebar å kontrollere Little Round Top, og følgelig behovet for å forsvare stedet til enhver pris. Mennene fra Maine ventet til troppene fra 15th Alabama-regimentet under oberst William C. Oates, stormet oppover bakken i et forsøk på å flankere unionsstillingen. Sydstatene angrep igjen og igjen, og etter hvert hadde 20th Maine pådratt seg mange dødsfall og hadde lite ammunisjon igjen. Chamberlain forstod at dette var skrekkelige omstendigheter, og beordret at hans venstre flanke (som nå hadde ansiktet mit sørøst, i motsetning til resten av regimentet, som var vendt mot vest) å gjennomføre et bajonettangrep. Rapporten hans fra dagen lød: "I krisen beordret jeg bajonetten. Ordet var tilstrekkelig."
20th Maine stormet nedover bakken, med den venstre flanke roterende kontinuerlig for å la den stormende linjen bevege seg som en hengsledør, hvilket førte til et samtidig frontalangrep og flankemanøver. Mange sydstatssoldater ble fanget, og nordstatsflanken ble reddet. Chamberlain pådro seg en lettere skade i foten i slaget forårsaket av en rikosjerende kule. Grunnet sin standhaftighet av forsvaret av Little Round Top ble hans kallenavn Lion of the Round Top. Senere i 1863, utviklet han malaria og ble fjernet fra aktiv tjeneste inntil han ble frisk.
Karriere etter krigen rediger
Chamberlain forlot hæren kort etter at krigen sluttet og tok tilbake til sin hjemstat Maine. Han ble valgt som republikansk guvernør i Maine i fire ettårsperioder. Heretter vendte han tilbake til Bowdoin College. I 1871 ble han utpekt til president for Bowdoin og bekledte den posten inntil 1883, da han måtte trekke seg tilbake på grunn av dårlig helbred, som skyldtes hans kvestelser fra krigen. Han gjorde også tjeneste som styreesmedlem for det nærliggende Bates Collage fra 1867 til 1871.
I januar 1880 var det uenighet om hvem som var den nyvalgte guvernør i Maine og Maine State House ble besatt av en gruppe bevæpnede menn. Den avtroppende guvernør, Alonzo Garcelon, tilkalte Chamberlain, som var kommandant over Maines milits, for at få ham til å ta kommandoen. Chamberlain sendte de bevæpnede menn hjem, og sørget for at politiet i Augusta hadde kontrol over situasjonen. Han ble i State House i det meste av de kommende 12 dager inntil Maines høyesterett hadde truffet beslutning om hvem som hadde vunnet valget. I mellomtiden var dey trusler om mord og kidnapping og på et tidspunkt gikk han uy og konfronterte en gruppe på 25-30 mann som ville drepe ham. Begge sider forsøkte å bestikke ham ved at gjøre ham til medlem av Senatet. Etter ikke at ha etterkommet noen av sidene i striden ble han ikke senator og hans karriere i politikk var slutt.
Chamberlain gjorde tjeneste som havnekontrollør i Portland (Maine), en føderal utnevnelse, og gikk inn i forretningslivet, bl.a. som eiendomshandler i Florida og en kunstskole i New York dessuten hoteller og jernbaner. Han skrev også atskillige bøker om Maine, undervisning og sine erindringer fra borgerkrigen. Siden han ble alvorlig såret i 1864 og til sin død var han tvunget til å bære en tidlig form for kateter med en pose og gjennomgikk seks operadjoner for at forsøke å kurere det opprinnelige sår og stoppe den feber og de infekdjoner som plaget ham, alt sammen forgjeves.
I 1893, 30 år etter slaget som gjorde det 20. Maine berømt ble Chamberlain tildelt Kongressens Medal of Honor for sin innsats ved Gettysburg. I begrunnelsen hylles han for sin heroisme og store utholdenhet i å fastholde stillingen på Little Round Top mot gjentagne angrep og erobre den fremskutte stilling på Great Round Top.
Fra han først ble valgt som guvernør i Maine og resten av livet – selv da han led av konstante smerter og besvær fra sine sår i 1864 – var Chamberlain aktiv i veteranorganisasjonen Grand Army of the Republic og vendte ofte tilbake til Gettysburg, hvor han holdt taler ved soldatenes gjenforeninger.
I 1898, i en alder av 70, og stadig med smerter fra sine sår, meldte han sig som frivillig offiser i den spansk-amerikanske krig. Da han ble vraket kalte han det for en av de største skuffelser i sitt liv.
Som med mange andre kamper i borgerkrigen oppstod der en kontrover, da en av hans underordnede offiserer hevdet at Chamberlain aldri beordret et angrep ved Gettysburg. Påstanden påvirket aldri seriøst Chamberlains berømmelse. I mai 1913 var han så vidt vites i Gettysburg for siste gang mens han var involvert i planleggingen av 50-årsjubileet. På grunn av sviktende helbred kunne han dog ikke delta to måneder senere.
Chamberlain var en av grundlæggerne av Maines blindeinstitutt i Portland. Chamberlains kone var svaksynt, og han satt i det første styrelse for instituttet.
Chamberlain døde av sine sår fra krigen i 1914 i Portland i Maine i en alder av 85, og ligger begravet på Pine Grove Cemetery i Brunswick (Maine) i Maine. Ved sin side da han døde var Dr. Abner Shaw fra Portland, en av de to leger som opererte ham i Petersburg 50 år tidligere. Han var den siste borgerkrigsveteran som døde av sår fra krigen.[2] En samlet gjennomgang av hans journal antyder at det var komplikadjoner fra det sår han fikk i Petersburg som ble hans død.[3]
Hans hjem, som ligger på motsatt side av Maine Street overfor Bowdoin College campus, er i dag et museum som eies av Pejepscot Historical Society, som også vedlikeholder en stor forskningssamling om Chamberlain. Blant de klenodier som fremvises er det miniéprosjektil som nær hadde kostet ham livet ved Petersburg og Don Troianis maleri av angrepet ved Little Round Top.
Referanser rediger
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ Patrick, Bethanne Kelly. Maj. Gen. Joshua L. Chamberlain
- ^ Schmidt, Jim. "The Medical Department: A Thorn in the Lion of the Union", Civil War News, October 2000.