Josef Maximilian Petzval

ungarsk fysiker, matematiker og ingeniør

Josef Maximilian Petzval (ungarsk: Petzval József (eller Józeph, tysk Josef Maximilian Petzval, Miksa; født 6. januar 1807 Spišká Belá i Slovakia, død 17. september 1891 Wien) var en slovakisk, tysk og ungarsk matematiker og optiker som var ansvarlig for å utvikle det første portrettobjektivet med en blenderåpning på omtrent f3.5. Dette objektivet kunne ta inn 16 ganger mer lys enn datidens linser. Denne utviklingen tillot eksponeringstiden å reduseres til mindre enn ett minutt, noe som da banet veien for portrettfotografier.[9]

Josef Maximilian Petzval
FødtJosef Maximilian Petzval
6. jan. 1807[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Spišská Belá
Død17. sep. 1891[5][6][7][8]Rediger på Wikidata (84 år)
Wien
BeskjeftigelseFysiker, matematiker, linse-konstruktør, oppfinner Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad
Utdannet vedEötvös Loránd-universitetet (–1928)
Ján Francisci-Rimavský Gymnasium
SøskenOttó Petzval
NasjonalitetUngarn
GravlagtWiener Zentralfriedhof
Medlem avDet ungarske vitenskapsakademiet
Det østerrikske vitenskapsakademiet

Linsen ble produsert av hans landsmann Peter Friedrich Voigtlander i 1841 og var i utstrakt bruk langt inn i forrige århundre. Petzval fikk ikke noen profitt av sin oppfinnelse, i motsetning til Voigtlander. Etter en rekke tilbakefall på optikkfronten gikk han ut av optikkbransjen og satset på akustikk.[10]

Petzval var ansatt som matematikkprofessor ved Universitetet i Wien fra 1837 til 1877.

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 94281, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Artists of the World Online, oppført som Jozef Maxmilián Petzval, AKL Online kunstner-ID 40500851[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Joseph Petzval, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id petzval-joseph[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ archive.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Neue Deutsche Biographie[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.biographien.ac.at[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ rleggat.com
  10. ^ Scienceandsociety.co.uk hentet den 2. oktober 2006