José Mariano Jiménez
José Mariano Jiménez (født 18. august 1781 i San Luis Potosí i Mexico, død 26. juni 1811) var en meksikansk ingeniør, opprører og offiser som var aktiv i begynnelsen av den meksikanske uavhengighetskrigen på 1800-tallet.
| José Mariano Jiménez | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. aug. 1781 San Luis Potosí | ||
| Død | 26. juni 1811 (29 år) Chihuahua by | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Utdannet ved | Universidad Nacional Autónoma de México | ||
| Nasjonalitet | Mexico | ||
Han studerte ved Colegio de Minería i Mexico by for å bli ingeniør i meksikansk gruvedrift. Han ble uteksaminert fra denne skolen i 1804. Han flyttet snart til Guanajuato, der han var i stand til å følge utviklingen av gerilja-bevegelsen som ble ledet av den kjente opprørslederen Miguel Hidalgo, som hadde som hovedmål å oppnå uavhengighet av Mexico fra kolonimakten Spania. Et par dager etter at krigen startet, ble Jiménez Hidalgos milits og steg raskt i de militære gradene inntil han oppnådde graden oberstløytnant.
Han utmerket seg på slagmarken, slik som under slaget ved Cerro de las Cruces, hvor hans posisjonering av artillerilinjen var viktig for opprørernes seier over spanjolene. Han var en veldig aktiv offiser og deltok i forsvaret av delstatene Guadalajara og San Luis Potosí.
På grunn av et svik fra en av sine underordnede soldater ble han tatt til fange ved Wells av Baján (Norias de Baján) i Chihuahua i 1811. Han ble dømt for oppvigleri og høyforræderi mot den spanske kronen og ble henrettet ved skyting den 26. juni 1811, sammen med andre medlemmer av opprørsbevegelsen, blant annet Ignacio Allende og Juan Aldama. Jiménez' lik ble halshugget, og hodet ble tatt med til fengselet Alhóndiga de Granaditas i Guanajuato by, hvor det ble vist frem for fangene til skrekk og advarsel. I 1925 ble hans levninger flyttet til mausoleet under Ángel de la Independencia i Mexico by.