Joris-Karl Huysmans
Joris-Karl Huysmans, J.-K. Huysmans (opprinnelig Charles Marie Georges Huysmans, født 5. februar 1848 i Paris i Frankrike, 12. mai 1907 i Paris) var en fransk forfatter og kunstkritiker.
| Joris-Karl Huysmans (Charles Marie Georges) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Charles Marie Georges Huysmans 5. februar 1848 Paris | ||
| Død | 12. mai 1907 (59 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, kunstkritiker | ||
| Utdannet ved | Lycée Saint-Louis | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Medlem av | Académie Goncourt | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen (1907)[1] Ridder av Æreslegionen (1893)[1] | ||
| Notable verk | Mot strømmen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Huysmans var sønn av litografen Godfried Huysmans († 1856) og lærerinnen Malvina Badin. Etter farens død giftet moren seg med bokbinderen Jules Og i 1857. På grunn av motvilje mot stefaren havnet Huysmans på et internat, og han hadde en lite lykkelig skoletid.
Joris-Karl Huysmans (disse fornavnene tok han selv, han het opprinnelig Charles Marie Georges) stammet fra en gammel hollandsk malerslekt, med Cornelius Huysmans som den mest berømte slektningen.
Statstjenestemann rediger
I 1866 ble Huysmans ansatt i innenriksministeriet. Der arbeidet han helt til 1898, da han takket være inntektene fra boken La cathédrale kunne si opp og vie seg helt og holdent til skrivingen.
Forfatter rediger
Huysmans debuterte som forfatter i 1874 med en liten samling prosadikt, Le drageoir aux épices, i Baudelaires og Aloysius Bertrands stil. På denne tiden var naturalismen i ferd med å bli den toneangivende retningen i fransk litteratur, og Huysmans var blant de første i den unge generasjonen som sluttet seg til Flaubert, Goncourt-brødrene og Zola. I 1876 kom hans første roman, Marthe, en gledespikes historie, fulgt av Les soeurs Vatard (1879), en fortelling om to kvinner som arbeider i et bokbinderi.
Huysmans' mest berømte roman, À rebours (norsk tittel: Mot strømmen) fra 1884 skildrer en enkelt person, estetikeren des Esseintes. Denne romanen markerer et klart brudd med naturalismen, og blir det ultimate eksempelet på «dekadent» litteratur.
Des Esseintes' eksplisitte homoseksuelle forhold påvirket andre forfattere innen dekadansebevegelsen, blant andre Oscar Wilde, og betraktes som et viktig skritt innen dannelsen av homolitteratur.[2] À rebours fikk ytterligere omtale som bevismateriale i rettssaken mot Oscar Wilde i 1895, der aktor refererte til romanen som «a sodomitical book». Zola mislikte også boken sterkt, han mente den hadde påført naturalismen et alvorlig tilbakeslag.
Huysmans fant etter hvert nye venner blant symbolister og katolske forfattere som han hadde gitt rosende omtale i À rebours, blant andre Jules Barbey d'Aurevilly, Villiers de L'Isle Adam og Léon Bloy. Stéphane Mallarmé var så fornøyd med reklamen diktene hans hadde fått i romanen at han dediserte et av sine mest berømte (og mest obskure) dikt Prose pour des Esseintes til sin helt.
Bibliografi (utvalg) rediger
- 1874: Le drageoir aux épices
- 1876: Marthe
- 1879: Les Sœurs Vatard
- 1880: Croquis Parisiens
- 1881: En ménage
- 1882: À vau – l'eau
- 1883: L'art moderne
- 1884: À rebours – Mot strømmen (1998), norsk utgave oversatt av Jan Olav Gatland
- 1887: En rade
- 1891: Là-bas
- 1895: En route
- 1898: La cathédrale
- 1899: La magie en Poitou. Gilles de Rais
- 1901: Sainte Lydwine de Schiedam
- 1903: l'Oblat
- 1906: Les foules de Lourdes
- 1908: Trois Églises et trois Primitifs
Referanser rediger
- ^ a b Léonore database, Léonore LH//1331/52[Hentet fra Wikidata]
- ^ McClanahan, Clarence (2002): «Huysmans, Joris-Karl (1848-1907)» Arkivert 14. august 2007 hos Wayback Machine.
Litteratur rediger
- Baldick, Robert (1955): The Life of J.-K. Huysmans (ny utgave revidert av Brendan King, 2006)
- Banks, Brian R. (1990): The Image of Huysmans (New York, ny utgave 2013)
- Cevasco, George A. (1961): J.K. Huysmans in England and America: A Bibliographical Study, The Bibliographical Society of the University of Virginia, n.d.
- Laver, James (1954): The First Decadent: Being the Strange Life of J.K. Huysmans, Faber, London
Eksterne lenker rediger
- Joris Karl Huysmans, nettsted med bortimot alle Huysmans' utgitt verker og samtidig materiale om ham
- Joris Karl Huysmans, biografi hos Kirjasto.sci.fi