Jordskokk
Jordskokk (Helianthus tuberosus) er en flerårig urt i solsikkeslekta i kurvblomstfamilien. Planten kommer fra Nord-Amerika og blir dyrket for rotknollene. Navnet er en forkortelse av jordartisjokk, og viser til at smaken kan minne om artisjokk, en annen grønnsak i kurvblomstfamilien.[3]
| Jordskokk | |||
|---|---|---|---|
 Toppen av planten
| |||
| Nomenklatur | |||
| Helianthus tuberosus L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| jordskokk[1] (knolljordskokk) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Asterales | ||
| Familie | Kurvplantefamilien | ||
| Slekt | Helianthus | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
Planten er flerårig og blir opptil 2,4 meter høy, med gule blomster.[3] Skuddene er ettårige og visner om høsten. Fra en knoll dannes det flere forgrenete stengler med ovale blader på stilker. Bladene blir 7 - 10 cm brede. Stenglene og bladene er ru og hårete. Knollene er ujevne og ligner litt på store ingefærrøtter.
Historie rediger
Jordskokken ble dyrket av urinnvånere i Nord-Amerika. Europeerne oppdaget den da den franske oppdageren Samuel de Champlain fant dyrket jordskokk ved Cape Cod i 1605. Etter hvert ble den spredt fra Frankrike til resten av Europa og Skandinavia. I Norge ble den først omtalt 1694[3] og var forholdsvis vanlig frem til poteten ble populær på 1800-tallet.[4]
Bruk rediger
I motsetning til poteter kan jordskokk også brukes rå i råkost og salater. Skallet er tynt og spiselig, men det er også vanlig å skrelle eller skrape det av før tilberedelsen. Med sitronsaft kan det forhindres at den mørkner etter skrelling.[4] Dersom den kokes kan skallet trekkes av etterpå. På grunn av det tynne skallet kan de ikke lagres særlig lenge etter høsting. Så lenge de er i jorda er de imidlertid holdbare i flere måneder.
I motsetning til de fleste andre knoller inneholder de ikke karbohydratet stivelse, men inulin (må ikke forveksles med insulin). Derfor er jordskokk en viktig kilde for industriell fremstilling av fruktose. Det gjør også at de lett går i oppløsning ved koking, og at enkelte kan få tarmgass av dem.
Dyrking rediger
Jordskokken er lett å dyrke. Til forskjell fra poteter tåler knollen å overvintre ute ved temperaturer ned til -30°C. Den enkleste måten å dyrke den på er å spa opp åkeren hver høst og samle inn det som finnes av større røtter. Neste år vil det spire av de bitene som ble igjen i åkeren. Jordskokken gir rikelig med næringsrike knoller og trenger mye gjødsel. Den har også godt av å bytte voksested med jevne mellomrom.
Jordskokken sprer seg både med knoller og frø. Knollformering er sikrest, men den selvsår seg også relativt ofte.
Referanser rediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 13. april 2023. Besøkt 13. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for jordskokk Helianthus tuberosus som PH (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 17. september 2023.
- ^ a b c «Jordskokk». Bioforsk. Arkivert fra originalen 13. april 2014. Besøkt 12. april 2014.
- ^ a b «Jordskokk». Opplysningskontoret for frukt og grønt. Arkivert fra originalen 7. mars 2014. Besøkt 12. april 2014.
Eksterne lenker rediger
- (en) jordskokk – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) jordskokk i Encyclopedia of Life
- (en) jordskokk i Global Biodiversity Information Facility
- (no) jordskokk hos Artsdatabanken
- (sv) jordskokk hos Dyntaxa
- (en) jordskokk hos ITIS
- (en) jordskokk hos NCBI
- (en) jordskokk hos The International Plant Names Index
- (en) jordskokk hos Tropicos
- (en) Kategori:Helianthus tuberosus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Helianthus tuberosus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
