Jordmorpadde
Jordmorpadder, også kjent som fødselshjelperpadder eller jordmorfrosker, (Alytes) er en amfibieslekt i familien skivetungefrosker (tidligere Discoglossidae). Dette er små padder som sjeldent blir større enn 5 cm. Arten finnes i store deler av Europa inklusivt nordvest i Afrika og på øya Mallorca. Det særegne med denne typen padde er måten de tar vare på eggene, her spiller hannpadda en sentral rolle. Rett etter befruktning surrer hannene eggene rundt bakbena og på ryggen for å beskytte dem helt til de er klar for klekking. Når det er klart for klekking går padda i grunne dammer og lar så rumpetrollene komme ut av eggene. Måten hannpadda tar vare på eggene har gitt den navnet Jordmorpadde.[1]
| Jordmorpadde | |||
|---|---|---|---|
 Mest kjente jordmorpadde art Alytes obstetricans
| |||
| Nomenklatur | |||
| Alytes Wagler, 1830 | |||
| Populærnavn | |||
| Jordmorpadde | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Animalia | ||
| Rekke | Chordata | ||
| Klasse | Amphibia | ||
| Orden | springpadder | ||
| Familie | Alytidae | ||
Ernæring rediger
Jordmorpadda kommer bare ut om natten fra sitt gjemmested for å søke etter mat. Padda bruker i hovedsak tuppen av sin lange og klebrige tunge til å plukke opp byttedyr, den jakter på biller, gresshopper, fluer, skolopendere, maur og tusenbein. Rumpetroll lever derimot av vegetabilsk materiale, mens de yngre paddene spiser det samme som de voksne bare i mindre størrelser. [2]
Forplantning rediger
De mannlige jordmorpaddene har ansvaret for å beskytte eggene. Eggene er surret fast rundt bena og ryggen hvor de forblir normalt 3-6 uker, før de klekkes. Paddene bor i fuktige hull, hver padde har et hull eller en grop den kommer tilbake til. For å unngå at eggene blir tørre tar hannene regelmessige bad. Når eggene er klare til å klekkes, finner hannen en dam. Rumpetrollene kryper deretter ut av eggene og ned i vannet.[3]
Forsvar rediger
Ryggen til jordmorpadda er dekket med små vorter. Under angrep avgir disse vortene en sterkt luktende gift som forsvarsmekanisme. Giften bidrar også til å holde strengene med egg som hannen bærer trygge mot angrep. Giften er så kraftig at padda har relativt få fiender, men den blir jaktet på av langt større dyr som hegre, kråker og laks. Rumpetrollene har ikke disse vortene og besitter heller ingen gift, derfor blir de ofte byttedyr til fisk og insekter.[4]
Utbredelse og arter rediger
Alytes cisternasii rediger
Vitenskapelige navn: Alytes cisternasii
Kjent som: Iberisk jordmorpadde
Visuelle kjennetrekk: Denne arten skiller seg ut med at den vanligvis er brunfarget med mørke flekker og en hvit/lys underside. Det særegne for denne arten er at den har vorter som ofte er rødlig i fargen. Den Iberiske padden har små vorter ved øyelokkene, og en rad med større vorter fra trommehinnen til lysken. Hannpaddene kan bli opp til 36mm og hunnpaddene noe større, 42mm.[5]
Geografisk område: Denne arten finner vi i sør og øst Portugal, og sør og vest Spania. Man kan finne dem på en høyde mellom 100 og 1300 moh. [5]
Alytes dickhilleni rediger
Vitenskapelige navn: Alytes dickhilleni
Kjent som: Betic jordmorpadde
Visuelle kjennetrekk: Alytes dickhilleni har et fargeaspekter med et grått parti på ryggen med gråsorte små punkter, hvor hver og en har litt hvitt i seg, dette gjør at denne arten får et særegent "skittent" utseende. De rød-oransje kjertlene som finnes på mange andre arter, er fraværende hos betic jordmorpadden. jordmorpaddens Hud er forholdsvis glatt og skinnende, selv om noen større vorter er til stedet langs sidene av ryggen. Padden har en markert linje med hvite kjertler som går langs sidene på kroppen. Kjertlene som befinner seg bak hode ved hvert øye er korte og slanke, men godt markert. Lemmer, fingrer og tær er relativt lange og øynene er store med en vertikalt formet pupill. Denne padden er en liten art med en lengde på 35 mm.
Geografiske område: Den befinner seg på en høyde opp til 2140 moh. på fjellene i Sørøst-Spania.
Alytes maurus rediger
Vitenskapelige navn: Alytes maurus
Kjent som: Marokkansk jordmorpadde
Visuelle kjennetrekk: Alytes Maurus er svært lik den "vanlige" jordmorpadda utseendemessig, med sine store rødlige vorter på underarmene, anklene og fra trommehinnen til lysken. kroppsfargen varierer fra blek til brun med små sorte prikker, brune prikker, oliven eller grønne flekker, med flekker av grått på halsen og brystet. Den Marokkanske jordmorpadden kan vokse opp til 40 – 50 mm i total lengde, som hos de andre jordmorpaddene blir hunnpadden noe større enn hannpadden.[6]
Geografiske område: Den marokkanske jordmorpadden er funnet i Rif og Atlanterfjellene i Marokko, opp til 2000 moh.[6]
Alytes muletensis rediger
Vitenskapelige navn: Alytes muletensis
Kjent som: Mallorkansk jordmorpadde
Visuelle kjennetrekk: Fargen på denne arten varierer, den vanligste fargen er grønn-gull, med mørkegrønne til sorte flekker av varierende størrelser og form over ryggen. Det er ofte en svart trekant til stede på hode mellom øynene. Undersiden er hvit og glattere enn baksiden. Øynene er store og har en vertikalt formet pupill. Lemmene, fingrene og tærne er relativt lange. Den Mallorcanske jordmorpadden er en liten padde med relativt stort hode, Huden er forholdsvis glatt og skinnende, selv om noen større vorter er til stede langs sidene av ryggen. Bortsett fra en liten forskjell i størrelse mellom hann og hunn padda, er det ganske vanskelig å skille dem ut ifra utseende. Denne padden er relativt liten i forhold til sine slektninger. Hunnpadden er den som blir største og blir opp til 38 mm, som er noe større enn de voksne hannpaddene som når en lengde på opp til 34,7 mm.[7]
Geografiske område: Den mallorkanske jordmorpadden er registrert i Sierra de Tramuntana i nordlige Mallorca i Balearene, Spania. på en høyde fra 10 til 850 moh.[7]
Alytes obstetricans rediger
Vitenskapelige navn: Alytes obstetricans
Kjent som: Vanlig jordmorpadde
Visuelle kjennetrekk: Denne jordmorpadden er den mest kjente, ettersom den dekker et større geografisk område enn dens arter. Den "vanlige" jordmorpadden har en kroppsfarge som varierer fra bleik til brun med små sorte, brune, oliven eller grønne prikker, med flekker av grått på halsen og brystet. Padden har store vorter på underarmene og anklene, og på rad fra trommehinnen til lysken. Hannpaddene er noe mindre enn hunnpaddene, noe som man ser i andre slekter av springpadder (frosker og padder). Hannpaddene kan bli opp til 42 mm og hunnpaddene kan nå opp til 50 mm i lengde.[8]
Geografisk område: Den "vanlige" jordmorpadden er spredt over et langt større geografisk areal enn de andre artene, noe som forklarer hvorfor den har fått navnet "vanlig" jordmorpadde. Padden finner man i flere land i sentral Europa som Belgia, Frankrike, Tyskland, Luxemburg, Nederland, Portugal, Spania og Sveits. Avstanden strekker seg fra den nordlige halvdelen av Portugal og Spania, gjennom Frankrike, til sør Belgia, sørøst Nederland, Luxemburg, vest og nord-sentral Tyskland, og vest og øst Sveits. Den skal også være etablert i Storbritannia.[8]
Referanser rediger
- ^ https://snl.no/f%C3%B8dselshjelperpadder
- ^ http://www.waza.org/en/zoo/choose-a-species/amphibians/frogs-and-toads/alytes-obstetricans
- ^ https://adlayasanimals.wordpress.com/2016/09/11/midwife-toad-genus-alytes/
- ^ http://www.froglife.org/amphibians-and-reptiles/midwife-toad/
- ^ a b http://www.edgeofexistence.org/amphibians/species_info.php?id=1371
- ^ a b http://www.edgeofexistence.org/amphibians/species_info.php?id=1373
- ^ a b http://www.edgeofexistence.org/amphibians/species_info.php?id=600
- ^ a b http://www.edgeofexistence.org/amphibians/species_info.php?id=1374
Eksterne lenker rediger
- (en) jordmorpadde i Encyclopedia of Life
- (en) jordmorpadde i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) jordmorpadde hos Dyntaxa
- (en) jordmorpadde hos Fauna Europaea
- (en) jordmorpadde hos Fossilworks
- (en) jordmorpadde hos ITIS
- (en) jordmorpadde hos NCBI
- (en) Kategori:Alytes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Alytes – detaljert informasjon på Wikispecies
