Joram av Israel

Konge av Israel

Joram (hebraisk: יורם var konge av det nordlige israelittiske Israel. Han var sønn av Ahab og fønikiske Jesabel fra Tyr, og han etterfulgte sin bror Ahasja som konge da denne ramlet ut av et vindu og senere døde av skadene.[3] I henhold til Andre Kongebok var det i det femte året av Joram av Israels kongetid da Joram av Kongeriket Juda (med likelydende navn) ble konge mens dennes far Josjafat var (fortsatt) konge og innførte samkongedømme. Forfatteren av Kongebøkene snakker om Joram av Israel og Joram av Juda i samme avsnitt, hvilket er forvirrende.[4]

Joram
Konge av Israel
Joram i Promptuarii Iconum Insigniorum
Født870 f.Kr.Rediger på Wikidata
Død841 f.Kr.Rediger på Wikidata
Jisre'el
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • King of Israel Rediger på Wikidata
FarAkab av Israel[1][2]
MorJesabel
SøskenAtalja
Akasja av Israel[1][2]
NasjonalitetKongedømmet Israel
Annet navnיורם
Regjeringstid852–841 f.Kr.

Glassmaleri av kong Joram i Saint-Martin-kirken i Goslay.

Joram begynte sitt kongedømme i Israel i det 18. året til Josjafat av Judea, og styrte i 12 år.[5] William F. Albright har datert hans tid til 849–842 f.Kr. mens E. R. Thiele tilbyr datoene 852–841 f.Kr.[6] Joram ble den siste kongen av omridedynastiet (Huset Omri).

Han gikk sammen med Josjafat av Judea og edomittene en militær ekspedisjon mot Moab, men oppga beleiringen av Kir-Heres hvor Mesja av Moab hadde forskanset seg. Hans siste kjente hendelse var da han sammen med sin nevø Ahasja, konge av Juda, kjempet uten å lykkes mot hæren til Hasael, konge av arameerne, ved Ramot i Gilead. Her ble Joram såret og det er sannsynlig at nederlaget ved Ramot i Gilead var alvorlig, for mens Joram ble leget ved festningsbyen Jisreel, grep en av hans hærførere, Jehu, anledningen til å gjøre opprør. Jehu drepte Joram og tok deretter Israels trone for seg selv. Forfatterne av Kongebøkene henviste på vanlig vis til at kongen hadde syndet overfor Israels Gud ved å gjøre «det som var ondt i Herrens øyne», men i dette tilfellet fremmes det formidlende omstendigheter: «...men fór ikke så ille fram som sin far og mor. Han fjernet den Baal-støtten som hans far hadde fått laget. Men han holdt fast ved de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på...» [7]

Forfatteren av Tel Dan-stelen, som ble gjenfunnet i 1993-1994 i løpet av de arkeologiske utgravningene av stedet Laisj (Tel Dan), hevdet å ha drept både Ahasja og Joram. Den sannsynlige avsenderen av stelen er Hasael av Aram.[8] Stelen er også av betydning ved at den er kilde utenfor Bibelen som bekrefter disse kongenes eksistens.

Referanser rediger

  1. ^ a b Q22670994[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Q22671095[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Wahl, Otto (1992): «Joram» i: Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 3. Bautz, Herzberg, ISBN 3-88309-035-2, s. 640–641. (forkortet nettutgave)
  4. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 8:16[død lenke]; 8:25-28[død lenke]
  5. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 3:1[død lenke]
  6. ^ Thiele, Edwin (1951): The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings, (1. utg.; New York: Macmillan, 1951; 2. utg.; Grand Rapids: Eerdmans, 1965; 3. utg.; Grand Rapids: Zondervan/Kregel, 1983). ISBN 0-8254-3825-X, 9780825438257
  7. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 3:2-3[død lenke]
  8. ^ «Biblical Archaeology 4: The Moabite Stone (a.k.a. Mesha Stele)», Theo-sophical Ruminations 15. juli 2011
Forgjenger:
 Ahasja 
Konge av Israel
Etterfølger:
 Jehu