Wikipedia

Johs. Kalvemo

Johannes Edvard «Johs.» Kalvemo (født 25. mars 1949 i Båteng i Tana) er en samisk-norsk journalist. Han har arbeidet for NRK siden 1975, spesielt for NRK Sápmi.

Johs. Kalvemo
Født25. mars 1949Rediger på Wikidata (75 år)
Båteng
BeskjeftigelseJournalist, dokumentarfilmregissør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje (2016)[1][2]
Skábmagovat-pris (2003)[3]

Kalvemo vokste opp i Valjok ved Tanaelva Finnmark, på grensa mot Finland. Morsmålet var nordsamisk, men samisk var fraværende på skolen i Karasjok.[4] Kalvemo utdannet han seg som sosionom med praksisperiode i Sør-Norge. Tilbake i Finnmark ble han sosialsjef i Kautokeino og har arbeidet som journalist siden 1972.[5]

Journalist og dokumentarist rediger

I 1975 fikk han en stipendiat-stilling ved NRK i Oslo og ble ansatt ved Sameradioen i Karasjok året etter.[6] I 1983 ble han den første faste TV-medarbeideren ved NRK Sámi Radio.

Kalvemo har laget stoff om samisk historie, samisk kultur - som joik, populærmusikk, teater [7]. Et annet tema er kontakten mellom urfolk på tvers av grenser.[8] og samisk kultur på tvers av Nordkalotten, inklusive samisk kultur på sovjetisk/russisk side [8]. Det ser ut til at reiser til Sovjet og kart som viser et samisk område på tvers av grensene på Norkalotten, var årsaken til at overvåkingspolitiet fulgte med Kalvemo og andre aktive samer i en årrekke. Da Kalvemo mottok Kongens fortjenstmedalje følte han det som en oppreisning fra det offisielle Norge.[9]

Kalvemo har befattet seg med historiene rundt og følgene av Kautokeinoopprøret både før og etter spillefilmen ble laget. Han har intervjuet etterlevende og andre informanter og han har drevet gravejournalistikk fra flere vinkler. Et sentralt tema har vært hva de eldste fra området kan fortelle. Et annet tema var hva som skjedde med levningene av de henrettede, og muligheten for å få hodeskaller som hadde blitt oppbevart i Oslo og i København tilbake til Finnmark.[10]

Ved sin 70-års dag ble Kalvemo omtalt som inspirator, god kollega og en bauta i NRK Sápmi.[11] Tidligere, da «Sameradioens mor» Kathrine Johnsen døde i 2002, skrev Kalvemo en nekrolog om henne, som ble publisert i en rekke aviser[12].

I 2016 mottok han Kongens fortjenstmedalje. I begrunnelsen het det blant annet: «Johannes Edvard Kalvemo er den journalisten som over lengst tid og med størst utholdenhet har formidlet samisk kultur og samiske verdier, og talt urfolkets sak til et samisk og norsk publikum.[13][14]

Verv og organisasjoner rediger

Kalvemo var landsstyremedlem i Norsk journalistlag 1993-2003[15] og var på 1990-tallet medlem av Kontrollkommisjonen for Vest- og Midt-Finnmark. [16] Kalvemo tok initiativ til journalistnettverket Barents Press International som han etablerte med kolleger etter den kalde krigen.[17]

Familie rediger

Johs Kalvemo er gift med sosialantropolog Astrid Larsson Kalvemo.

Dokumentarer rediger

Johs. Kalvemo har laget mer enn 30 dokumentarfilmer i perioden 1986-2003.[5]

Han har blant annet laget eller vært sentral bidragsyter til følgende dokumentarfilmene

  • Fra Finnmark til Alaska Sendt på NRK 26.12.1993 · 45 min
  • Fra lavvo til disco Sendt på NRK 08.04.1985 · 44 min
  • Brennpunkt: Barndommen bak murer. Sendt på NRK 18.10.2005 Om barn i fengsel i Murmansk og Norges unnlatenhet.
  • Jaskes dáistaleapmi / Den stille kampen - Norsk dokumentarserie om samenes situasjon på Nordkalotten. NRK 2013 [18] [19] ( https://www.imdb.com/name/nm10466978/?ref_=fn_al_nm3 )
  • Veier til vår tid, sendt på NRK 1991. Om nyere norsk historie.

Utmerkelser rediger

  • Kongens fortjenstmedalje (2016)
  • Pris tildelt for sameportretter på Urfolkenes filmfestival Skábmagovat - Bilder i mørketida, 2003 [7]
  • Mastergradsoppgave av Anne Kirste Aikios: En moderne medieforteller.[5]

Referanser rediger

  1. ^ Ávvir, Sara Máret Rávdná Oskal, «Duorastaga oažžu son Gonagasa ánsomedálja», verkets språk nordsamisk, utgitt 13. januar 2016, besøkt 14. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Journalisten, Martin Huseby Jensen, «Kongens fortjenstmedalje til Johs. Kalvemo», verkets språk bokmål, utgitt 14. januar 2016, besøkt 14. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Siida, «Vidát jagi festiválas Jaskes ábi eamiálbmogiid filmmaid», verkets språk nordsamisk, utgitt 2003, besøkt 14. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «70 år». Aftenposten. 25. mars 2019. 
  5. ^ a b c Larsen, Dan Robert (24. januar 2011). «– En viktig historieforteller». NRK. Besøkt 24. desember 2019. 
  6. ^ Jensen, Martin Huseby (14. januar 2016). «Kongens fortjenstmedalje til Johs. Kalvemo». journalisten.no (norsk). Besøkt 2. juni 2021. 
  7. ^ a b «Filmpris til Johs. Kalvemo». journalisten.no (norsk). 28. januar 2003. Besøkt 1. januar 2021. 
  8. ^ a b «Indigenous journalism: „Some young reporters are too superficial“». Grüner Journalismus (tysk). 8. oktober 2020. Besøkt 1. januar 2021. 
  9. ^ «Overvåket på etnisk grunnlag». Nordlys. 4. september 2002. «I kveld sendes programmet «Frykten for de grenseløse» på NRK 1. Programleder Johs Kalvemo klarer å dokumentere at Politiets Overvåkingstjeneste (POT) fulgte nøye med i hva som skjedde innenfor samiske institusjoner, organisasjoner og reindrift. Samiske kultur-arbeidere og journalister var også i POT sitt søkelys.» 
  10. ^ Rein, Marit (25. februar 1999). «Nektet Sami Radio men BBC slapp inn». Nordlys. Besøkt 23. desember 2019. «ALTA: NRK Sami Radio nektes adgang til anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. I seks år har instituttet avvist journalist Johs. Kalvemo som arbeidet med en dokumentar om hodeskallene» 
  11. ^ Aslaksen, Eilif (25. mars 2019). «Vårt forbilde blir 70». iFinnmark (norsk). Besøkt 1. januar 2021. 
  12. ^ Kalvemo, Johs (16. august 2002). «I brodden for samisk kultur». journalisten.no (norsk). Besøkt 1. januar 2021. 
  13. ^ Fordal, Jon Annar (9. november 2015). «Johs Kalvemo får Kongens fortjenstmedalje». NRK. Besøkt 24. desember 2019. 
  14. ^ Larsen, Dan Robert (14. januar 2016). «Johs. Kalvemo: – Nå har jeg fått oppreisning for overvåkningen jeg ble utsatt for i mange år». NRK. Besøkt 1. januar 2021. 
  15. ^ «Kalvemo får journaliststipend». journalisten.no (norsk). 1. august 2007. Besøkt 5. april 2021. 
  16. ^ «Statlege utval, styre og råd m.v.». Stortingsmelding nr.7 1997. 1997. «Kontrollkommisjonen for Vest- og Midt-Finnmark. ... Johannes Kalvemo, programsekretær Norsk rikskringkasting AS, Kautokeino.» 
  17. ^ Arne Egil Tønset (21. juni 2013). «The naked truth». Barents Observer. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. april 2021. «The network of journalists that developed in the wake of the Soviet Union’s collapse was Johs Kalvemo’s brainchild. He has served as Barents Press’s midwife, mentor, mascot, father, and grandfather for nearly twenty years.» 
  18. ^ «Den stille kampen». Besøkt 1. januar 2021. 
  19. ^ «Den stille kampen (TV Series 2013– ) - IMDb». Besøkt 1. januar 2021. 

Kilder rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johs._Kalvemo&oldid=24359983»