Johnny Olsen
John Edvin Lie, tidligere kjent som Johnny Olsen, (født 1963) er en norsk tidligere nynazist. Han ble som 18-åring dømt for de såkalte Hadelandsdrapene. I ettertid har han blitt dømt flere ganger i sammenheng med gateslag[1] og skyteepisoder.[2] Olsen har også innrømmet at han stod bak to bombeattentater mot Blitz-huset i Oslo på 1990-tallet.
| Johnny Olsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | Johnny Edvin Olsen 1963  | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han har i ettertid tatt et oppgjør med sin fortid og nazismen.[3]
Biografi rediger
Johnny Olsen hadde en oppvekst med skilte foreldre og opphold på barnehjem. Han var pønker en kort tid, men ble medlem i den høyreekstremistiske gruppa Vigilante i 1978.[4] Senere ble han medlem av gruppa Norges Germanske Armé.
Hadelandsdrapene rediger
Utdypende artikkel: Hadelandsdrapene
Hadelandsdrapene fant sted 22. februar 1981, da to menn ble drept ved en bro i et øde skogsområde på Hadeland. Gjerningsmennene var Johnny Olsen og John Charles Hoff, mens Espen Lund var medvirkende. De fem mennene hadde stjålet våpen fra et våpenlager tilhørende Heimevernet. Da de to ofrene ville ha betaling for tyveriet, falt de i unåde hos Lund, som også fryktet at de ville gå til politiet. Lund ga derfor ordre om at de to mennene skulle drepes. Hoff ble dømt til 12 år for dobbeltdrapet og sonet 7 år. Olsen og Lund ble dømt til 18 års fengsel. Etter 12 år bak murene ble de løslatt på prøve i 1993.
Blitz-bombene rediger
27. mars 2004 troppet Johnny Olsen opp hos Dagbladet og tilsto at han stod bak de uoppklarte bombeangrepene mot Blitz-huset i Oslo 21. august 1994[5] og november 1995.[6] Bakgrunnen for tilståelsen skal ha vært at Olsen ble beveget etter å ha sett den kontroversielle filmen Passion of the Christ. Olsen var i politiets søkelys i forbindelse med den første bomben, men bevisene var ikke tilstrekkelige til å ta ut siktelse.[7]
Under det første angrepet skal Olsen ha benyttet åtte kilo glynitt. Andre gang skal han ha kastet halvannen kilo dynamitt mot bygningen.
Olsen tok også Dagbladet med til indre Vestfold der han viste fram et hemmelig lager av våpen, ammunisjon og sprengstoff.[8] Etter å ha fortalt sin historie til Dagbladet meldte Olsen seg for politiet, som fikk ham varetektsfengslet. Olsen ble siktet etter mordbrann-paragrafen, og for å ha oppbevart våpen og sprengstoff. Kort tid senere trakk Olsen tilståelsen.[9]
3. august 2005 skrev VG at politiet og statsadvokaten ville henlegge saken.[10]
Referanser rediger
- ^ NRK (29. mars 2004). «Viste fram våpenlager». NRK. Besøkt 25. oktober 2022.
- ^ NRK (28. mars 2004). «- Stod bak Blitz-attentat». NRK. Besøkt 25. oktober 2022.
- ^ Aftenposten: To uker i varetekt for Johnny Olsen[død lenke]
- ^ Haraldsen, Stian (28. mars 2004). ««Jeg vil ut av miljøet. Få meg familie. Men hvilken kvinne kan vel bli glad i meg? Jeg er Johnny Olsen»». dagbladet.no. Besøkt 25. oktober 2022.
- ^ NRK (28. mars 2004). «- Stod bak Blitz-attentat». NRK. Besøkt 25. oktober 2022.
- ^ «- Jeg sto bak Blitz-bombene». dagbladet.no (norsk). 28. mars 2004. Besøkt 25. oktober 2022.
- ^ «Dagbladet: - Mye å ta avstand fra». Arkivert fra originalen 2. februar 2014. Besøkt 19. januar 2014.
- ^ NRK (29. mars 2004). «Viste fram våpenlager». NRK. Besøkt 25. oktober 2022.
- ^ Heyerdahl, Nicolai (29. april 2004). «Trakk tilståelsen». dagbladet.no (norsk). Besøkt 25. oktober 2022.
- ^ Dagbladet 03.08.2005 s. 16