John Stow (født ca. 1525 i London, død 6. april 1605 i London) var en engelsk historiker og antikvar, særlig kjent for sine beskrivelser av 1500-tallets London.

John Stow
Født1525[1]Rediger på Wikidata
London
Død6. apr. 1605[2]Rediger på Wikidata
London
BeskjeftigelseHistoriker, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetEngland

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Stow var av håndverkerfamilie; faren og farfaren var lysestøpere. Sjøl gikk han i skredderlære, og drev også i perioder som skredder. Hans store lidenskap var imidlertid å studere fortidas London, både i arkivene og gjennom sporene av eldre bygningsrester og anlegg. Han kom etter hvert i kontakt med ledende antikvarer i samtida, bl.a. William Camden.

Historiker rediger

I 1561 publiserte han sitt første arbeid, The woorkes of Geffrey Chaucer.

I 1565 fulgte Summarie of Englyshe Chronicles, som ble trykt i flere opplag i Stows levetid, med små endringer fra gang til gang. Det skal ha vært et eksemplar av førsteutgaven i Grenville library. I British Museum er det utgaver fra 1567, 1573, 1590, 1598 og 1604. Stow nevnte i 1567 en rivaliserende publikasjon av Richard Grafton (c. 1500 - c. 1572) i ekstremt bitre ordelag. Begge omskrev i stillhet sin motstanders arbeider.[3]

Som en følge av sin interesse for eldre bøker og manuskripter ble han av myndighetene mistenkt for papisme. I 1568 ble hans hjem ransaket, og det ble laget en fortegnelse over visse bøker som «forsvarte papismen»; men han må ha klart å overbevise sine granskere om sitt korrekte protestantiske sinnelag. Et nytt forsøk på inkriminere ham i 1570 slo også feil.

 
Minnesmerket over ham på St Andrew Undershafts kirkegård.

Også hans Annales, or a Generale Chronicle of England from Brute until the present yeare of Christ 1580 fra 1580 ble gjenutgitt i flere opplag. Seinere skrev han en større oversikt over Englands historie, men manuskriptet til denne er gått tapt.

Det verket som Stow er best kjent for, er Survey of London fra 1598. Dette gir en detaljert beskrivelse av London på Elisabeth Is tid. Blant annet sørget Stow over den tiltagende bebyggelsen av beitemarkene rundt Tower of London, der han hadde lekt som barn og hentet melk fra budeiene: «...denne allmenningen, som burde være åpen og tilgjengelig for alle...og iblant er byens skjønnhet, er blitt så skjemt av skitne stuer, inngjerdinger og skur...at noen steder er det knapt fremkommelig».[4]

Foruten egne verker sto han også bak gjenutgivelsen av flere eldre krøniker og historieverk. Stows manuskripter finnes oppbevart i Harleian collection ved British Museum. Han ligger gravlagt på St. Andrew Undershafts kirkegård i London. Noen rik mann ble han ikke av sine skrifter - på slutten av sitt liv ble han tildelt en «tiggerlisens» av kong James. Graven hans er markert ved en terrakottaskulptur, og hver år plasserer Londons Lord Mayor en ny fjærpenn i skulpturens hånd.[5]

Verker rediger

  • The woorkes of Geffrey Chaucer, 1561
  • Summarie of Englyshe Chronicles, 1565
  • Annales, 1580
  • Survey of London, 1598

Referanser rediger

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 10309272, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stow og Grafton
  4. ^ London, the ever-changing city
  5. ^ Stows gravsted

Litteratur rediger

  • Barrett L. Beer: Tudor England Observed: The World of John Stow. Stroud: Alan Sutton Publishing, 1998. ISBN 0-7509-1943-4.
  • Ian Gadd und Alexandra Gillespie (Hrsg.): John Stow (1525-1605) and the Making of the English Past. London: British Library, 2004. ISBN 0-7123-4864-6.