John Griffin Carlisle

amerikansk politiker

John Griffin Carlisle (født 5. september 1834 i det som nå er Kenton County i Kentucky i USA, død 31. juli 1910 i New York City) var en amerikansk demokratisk politiker og advokat kjent som landets 53. finansminister under presidentene Grover Cleveland og William McKinley i perioden mellom 1893 og 1897. Carlisle var sammen med Cleveland en av lederne bak partiets konservative fløy som ble kalt Bourbon Democrats.

John Griffin Carlisle
Født5. sep. 1834[1]Rediger på Wikidata
Kenton County
Død31. juli 1910[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Manhattan
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
EktefelleMary Jane Goodson Carlisle
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Senator fra Kentucky
1890–1893
ForgjengerJames B. Beck
EtterfølgerWilliam Lindsay
41. finansminister i USA
1893–1897
PresidentGrover Cleveland
ForgjengerCharles Foster
EtterfølgerLyman J. Gage
Signatur
John Griffin Carlisles signatur

Liv og virke rediger

Karriere i politikken rediger

Carlisle begynte sin karriere som advokat i Covington under John W. Stevenson, før han gikk inn i politikken og delstatens forsamling Kentucky General Assembly. Han ble viseguvernør i Kentucky i perioden 1871 til 1875, og ble siden utnevnt til representantenes hus i 1877 hvor han satt til 1889 (som talsmann av de siste seks årene). Som en ledende Bourbon Democrat kom navnet hans ofte opp i spekulasjoner rundt presidentembetet, men han tapte kampen om presidentkandidaturet på partimøtene både i 1880 og 1884 for henholdsvis Winfield Scott Hancock og Grover Cleveland.

I 1890 ble Carlisle utnevnt til USAs senat da senator James B. Beck avgikk med døden. Han takket for øvrig nei da hans navn igjen skulle bli aktuelt som en mulig presidentkandidat på partimøtet i 1892.

Finansmisister rediger

Året etter forlot han senatet til fordel for stillingen som finansminister tilbudt av president Cleveland. Hans tid som finansminister ble preget av den verste økonomiske krisen i landets historie til da, som utartet med panikken i 1893 (Panic of 1893). Hans synspunkter mot en binding av valutaen i sølv og mot en senkning av tollsatser kostet støtte blant agrare demokrater, og Carlisles politiske karriere sluttet etter hans periode som finansminister.

Han var likevel motstander til demokratenes presidentkandidat William Jennings Bryan under presidentvalget i 1896, og støttet i stedet utbryterpartiet National Democratic Party og deres presidentkandidat John M. Palmer, som i motsetning til Bryan var en sterk tilhenger av gullstandarden.

Etter politikken rediger

Etter perioden som minister flyttet Carlisle til New York, hvor han arbeidet som advokat frem til sin død den 31. juli 1910.

Referanser rediger

  1. ^ a b Find a Grave, oppført som John Griffith Carlisle, Find a Grave-ID 11747, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Barnes, James A. John G. Carlisle: Financial Statesman. New York : Dodd, Mead, 1931.
  • Garraty, John A., Mark C. Carnes. American National Biography, vol. 4, "Carlisle, John G.". New York : Oxford University Press, 1999. ISBN 0-19-512783-8
  • Williams, R. Hal. Years of Decision: American Politics in the 1890s. New York : Wiley, 1978. ISBN 0-88-133727-7

Eksterne lenker rediger